Bokmålsordboka
smette 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smette | smetter | smatt | har smettet | smett! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| smettet + substantiv | smettet + substantiv | den/det smettede + substantiv | smettede + substantiv | smettende |
| den/det smettete + substantiv | smettete + substantiv | |||
Betydning og bruk
fare eller smyge raskt;
smutte
Eksempel
- smette forbi;
- musa smetter inn i et hull;
- hun smatt i klærne;
- de har smettet ut gjennom porten;
- han kom smettende inn døra