Nynorskordboka
hinke
hinka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hinkaå hinke | hinkar | hinka | har hinka | hink!hinka!hinke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hinka + substantiv | hinka + substantiv | den/det hinka + substantiv | hinka + substantiv | hinkande |
Opphav
norrønt hinkaTyding og bruk
- gå haltande
Døme
- halte og hinke;
- kome hinkande
- hoppe på ein fot
Døme
- han hinka bortover