Bokmålsordboka
skeivle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skeivle | skeivler | skeivla | har skeivla | skeivl!skeivle! |
| skeivlet | har skeivlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skeivla + substantiv | skeivla + substantiv | den/det skeivla + substantiv | skeivla + substantiv | skeivlende |
| skeivlet + substantiv | skeivlet + substantiv | den/det skeivlede + substantiv | skeivlede + substantiv | |
| den/det skeivlete + substantiv | skeivlete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- bringe i ulage
- gå skjevt og slenget
Eksempel
- skeivle bortover veien