Nynorskordboka
tøye 2
tøya
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tøyaå tøye | tøyer | tøygde | har tøygd | tøy! |
| har tøygt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tøygd + substantiv | tøygd + substantiv | den/det tøygde + substantiv | tøygde + substantiv | tøyande |
| tøygt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt teygja; same opphav som tysk ziehen ‘trekkje’Tyding og bruk
- tøye (ut) strikken, genseren;
- tøye armane i vêret;
- tøye og dra i snora;
- tøye godt ut etter treninga – strekkje musklane
- refleksivt:
- genseren har tøygd seg (ut);
- tøye seg for å nå taket;
- tøye seg framover bordet;
- hopparen tøygde seg til 102 m
- i meir biletleg og overført bruk:
- skuggane, neset tøyer seg langt bortover;
- ha eit ideal å tøye seg etter;
- partane har tøygd seg langt for å få til semje;
- tøye ut pausen;
- tøye midlane så langt råd er – utnytte;
- tøye evnene til det maksimale;
- tøye lova, reglane, definisjonen vel langt;
- tøye tolmodet sitt;
- ho er ikkje lang å tøye – ho mistar tolmodet fort, er snarsint
Faste uttrykk
- tøye pålange ut; skunde seg
- tøye utòg: lange ut