Artikkelside

Nynorskordboka

yrje 1

substantiv hokjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ei yrje	yrja	yrjer	yrjene

Opphav

jamfør yrje (

Tyding og bruk

stor, talrik mengd;
hop, mylder, yr (2, 1), dunge (1;
uorden, røre (1
Døme
- svære yrjer med grashopper øydela avlinga;
- stolar og krakkar stod i ei yrje bortover golvet
langvarig vind med tjukt eller skoddete vêr
Døme
- austyrje;
- vestyrje
vind med fint regn