Artikkelside

Bokmålsordboka

puffe 1

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å puffepufferpuffahar puffapuff!
puffethar puffet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
puffa + substantivpuffa + substantivden/det puffa + substantivpuffa + substantivpuffende
puffet + substantivpuffet + substantivden/det puffede + substantivpuffede + substantiv
den/det puffete + substantivpuffete + substantiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. skubbe, støte, dytte
    Eksempel
    • han puffet til kameraten;
    • hun puffet opp døra med albuen
  2. blåse ut damp eller røyk;
    Eksempel
    • puffe på en svær sigar