Artikkelside

Bokmålsordboka

spurt

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en spurtspurtenspurterspurtene

Opphav

se spurte

Betydning og bruk

  1. det å spurte
    Eksempel
    • han var uslåelig i spurten;
    • løpe rolig med spurter innimellom;
    • ta en spurt bortover gata
  2. særlig i sammensetninger: (siste) krafttak
    Eksempel
    • innspurt, sluttspurt