Nynorskordboka
balansere
balansera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å balanseraå balansere | balanserer | balanserte | har balansert | balanser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| balansert + substantiv | balansert + substantiv | den/det balanserte + substantiv | balanserte + substantiv | balanserande |
Uttale
balanseˊre; balangseˊreOpphav
av balanseTyding og bruk
- halde, vere i likevekt;vege jamt
Døme
- balansere ei stong på fingeren;
- balansere på ein bom;
- balansere ei skålvekt
- i bokføring: vise samsvar mellom debetsida og kreditsida
Døme
- få rekneskapen til å balansere