Artikkelside

Bokmålsordboka

degge

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å deggedeggerdeggahar deggadegg!
deggethar degget
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
degga + substantivdegga + substantivden/det degga + substantivdegga + substantivdeggende
degget + substantivdegget + substantivden/det deggede + substantivdeggede + substantiv
den/det deggete + substantivdeggete + substantiv

Opphav

av dansk dægge ‘flaske, koppe opp (for eksempel lam)', opprinnelig svensk ‘fø opp med flaske’; beslektet med die (2

Betydning og bruk

stelle overdrevent godt;
kjæle for;
Eksempel
  • degge for hunden;
  • moren degget med barna;
  • bli degget for