Nynorskordboka
balansegang
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein balansegang | balansegangen | balansegangar | balansegangane |
Tyding og bruk
- det å gå og balansere bortover noko smalt eller ustøtt
Døme
- balansegang på line
- i overført tyding: sameining, prioirtering av fleire (motstridande) omsyn
Døme
- ein vanskeleg balansegang mellom ulike interesser