Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 385 oppslagsord

du

pronomen

Opphav

norrønt þú

Betydning og bruk

2. person entall, i tiltale
Eksempel
- hallo, er det du (eller deg)?
- kan ikke du hjelpe meg litt?
- jeg er like stor som, større enn du (eller deg);
- hvis jeg var deg, ville jeg ha ringt først;
- dette ligner ikke deg;
- si du til hverandre – og ikke De
- i bønn:
  du Hellige Ånd, min trøster
i utrop:
Eksempel
- du store min!
- du, å du !
- kjære, snille deg!
- du skal akte deg!
en (1, man (2
Eksempel
- du skal ikke stjele

Artikkelside

eh

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt for å markere nøling, liten tenkepause eller usikkerhet;

æh (1), øh

Eksempel

eh, si meg, er du herfra?
det var noe jeg, eh, hadde lyst til å spørre deg om

Artikkelside

dra seg

Betydning og bruk

Se: dra

dovne seg
Eksempel
- ligge og dra seg til langt på dag
kare seg
Eksempel
- turlaget dro seg opp fjellet;
- om morgenen er det bare å dra seg opp av senga;
- ettåringen dro seg bortover gulvet
fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
Eksempel
- troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling;
- hen dro seg ofte unna vennene sine;
- ulven dro seg vekk mellom trærne;
- dra deg vekk, din pøbel!
forløpe, li (2, 1)
Eksempel
- dagen drar seg mot kveld;
- kampen begynner å dra seg mot slutten

Artikkelside

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

trekke (1) mot seg;
slite (2), rykke (1), hale (2
Eksempel
- hal i og dra!
- hun dro hardt i døra;
- dra til seg hånden;
- dra noen tettere inntil seg;
- moren drar datteren i armen;
- strømmen drar båten utover
trekke noe (tungt) med eller etter seg;
dragse, slepe (2, 1)
Eksempel
- dra på en tung koffert;
- passasjerene hjalp til med å dra båten opp på land;
- politiet dro forbryterne ut av bilen;
- hesten drar kjerra opp bakken;
- traktroren drar plogen over jordet;
- han dro den tunge kroppen sin over gulvet
fare til et annet sted;
reise (3
Eksempel
- dra sin vei;
- hun har dratt til utlandet;
- skal vi dra på tur?
- dra til fjells;
- kan vi dra snart?
- de dro hjem tidlig;
- det gjør vondt å dra fra dere;
- vi drar en tur til Bergen i helga;
- toget drar videre nordover
føre fra et sted til et annet
Eksempel
- dra for gardinene;
- læreren dro gutten vekk fra de andre;
- dra ut kontakten;
- dra ut skuffen;
- dra håret bakover;
- dra forhenget til side;
- dra dyna tettere rundt seg
gi drivkraft til;
drive (3, 6)
Eksempel
- dra slipesteinen;
- motoren drar bilen framover
stryke lett over
Eksempel
- hun dro hånden gjennom håret;
- han drar fingeren varsomt langs kniven;
- jeg dro kjapt over gulvet her i går
ta eller finne fram noe fra en lomme, et hylster, et skap eller lignende
Eksempel
- dra sverdet;
- tyvene dro kniv;
- dra fram noe fra under senga;
- kunden drar opp lommeboka og betaler;
- han dro fram et lommetørkle og tørket seg i ansiktet
røre på muskel for å uttrykke følelse
Eksempel
- dra på skuldrene;
- dra på smilebåndet;
- munnen dro seg ut i et stort smil
lokke til seg;
ha tekke på
Eksempel
- blikket ble dratt mot noe i bakgrunnen;
- mobilen drar oppmerksomheten hans vekk fra arbeidet;
- han skulle dra damer med gitaren;
- komikeren drar fulle hus i hele landet
komme fram til;
trekke (6)
Eksempel
- dra opp retningslinjer;
- historikeren drar paralleller mellom ulike epoker;
- vi har dårlig grunnlag for å dra en konklusjon
ta et drag (3);
suge inn, trekke inn
Eksempel
- dra pusten dypt;
- han tar sigaretten i munnen og drar hardt inn
tilegne seg;
samle, vinne, få
Eksempel
- vi må dra lærdom av denne episoden;
- de drar nytte av andres erfaringer
kle av eller på seg
Eksempel
- dra på seg buksa;
- dra genseren over hodet;
- dra av seg kjolen
komme inn på;
bringe på tale, trekke fram, ta opp
Eksempel
- det fins mange eksempler en kan dra fram;
- dra opp en ny debatt om EU
gjøre haltende bevegelse
Eksempel
- dra på det ene beinet
i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
Eksempel
- ligge foran og dra;
- kan noen andre dra litt?
i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
Eksempel
- dra noe i tvil;
- det ene drar det andre med seg
om vær: bevege seg over et område
Eksempel
- uværet dro forbi;
- en kald vind dro over høyden

Faste uttrykk

dra fordel av
bruke til nytte for seg
dra fra
1. reise fra;
  forlate (1)
  det er tungt å dra fra barna sine
2. gjøre avstand større
  laget dro fra konkurrentene
3. trekke noe til side
  hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen
dra inn
bringe noe eller noen inn i en situasjon;
trekke (5) inn, innblande
unngå at Norge blir dratt inn i krigen;
han vil helst ikke dras inn i saken
dra lasset
gjøre det meste av arbeidet
jeg kan ikke dra lasset alene;
kommunen etterlyser flere som kan bidra til å dra lasset
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra omsorg for
ta seg av, passe, stelle
dra omsorg for sin syke ektefelle
dra på
1. øke farten
  mange sjåfører drar på over sletta
2. smøre tykt på;
  overdrive
  jeg liker å dra på litt for å få en god historie
3. ta hardt i;
  trykke til
  bandet drar på litt ekstra i refrenget
dra på det
nøle med å svare; snakke sent
foreldrene dro på det, men lot etter hvert ungene se litt på tv
dra på seg
skaffe seg (noe uønsket);
pådra seg, måtte finne seg i
dra på seg en bot;
dra på seg gult kort;
dra på seg en skade
dra på årene
eldes
dra seg
1. dovne seg
  ligge og dra seg til langt på dag
2. kare seg
  turlaget dro seg opp fjellet;
  om morgenen er det bare å dra seg opp av senga;
  ettåringen dro seg bortover gulvet
3. fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
  troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling;
  hen dro seg ofte unna vennene sine;
  ulven dro seg vekk mellom trærne;
  dra deg vekk, din pøbel!
4. forløpe, li (2, 1)
  dagen drar seg mot kveld;
  kampen begynner å dra seg mot slutten
dra seg til
gå mot et høydepunkt;
spisse seg til, skjerpes
nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten;
utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
dra til
1. stramme
  dra tauet til;
  dra reima til
2. slå til noen
  dra til noen midt i ansiktet
dra ut
1. vare lenge;
  trekke ut
  de frykter saken drar ut i tid
2. hale ut;
  drøye (2)
  mot slutten forsøkte hjemmelaget kun å dra ut tiden

Artikkelside

men 3

konjunksjon

Opphav

fra svensk og dansk, samme opprinnelse som norrønt meðan ‘mens’, påvirket av lavtysk men, man ‘bare, unntatt’; samme opprinnelse som med (

Betydning og bruk

brukt til å sideordne ord, setningsledd eller setninger som uttrykker motsetning, innvending, innskrenkning eller lignende
Eksempel
- han er ikke lys, men mørk;
- jeg kunne ha gjort det, men jeg ville ikke;
- hun arbeider langsomt, men nøyaktig
brukt for å uttrykke at noe er tilfelle til tross for det som er nevnt før;
og likevel
Eksempel
- lite, men godt;
- sist, men ikke minst
brukt til å innlede en forklaring, en begrunnelse, et vilkår eller en forutsetning, ofte som et brudd på sammenhengen:
Eksempel
- ja, det er nok et viktig poeng, men vi må komme tilbake til hovedsaken;
- unnskyld at jeg forstyrrer, men kan jeg stille noen spørsmål;
- beklager, men sånn er det bare;
- det går bra, men ikke la det gjenta seg
brukt i utrop som uttrykker undring, oppfordring, utålmodighet eller lignende
Eksempel
- men i all verden, hva er dette?
- men ta da ikke slik på vei!
- men så ta deg sammen da, mann!

Faste uttrykk

men, men
brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig;
pytt (2

Artikkelside

og 2

konjunksjon

Uttale

å, åg

Opphav

norrønt ok

Betydning og bruk

brukt til å sidestille to eller flere ord, setningsledd eller setninger av samme slag
Eksempel
- Hansen og Olsen er naboer;
- de sang og spilte;
- de voksne diskuterte, og barna lekte;
- løvet gulner, visner og faller av trærne;
- vær så snill og send meg boka
brukt mellom to ord eller uttrykk for å uttrykke at det ene skjer før det andre
Eksempel
- hun snudde seg og så på oss;
- han gikk hjem og hentet lommeboka;
- de gikk hjem og laget middag
brukt mellom to verb for å uttrykke en uavsluttet eller vedvarende aktivitet
Eksempel
- sitte og snakke;
- sauene går og beiter;
- vi gikk rundt og glodde i butikker;
- hun driver og jobber i hagen;
- han har sittet og lest hele kvelden
brukt for å binde sammen to setninger der den siste er en følge av den første
Eksempel
- hun spiste sunt og levde til hun var hundre;
- han forsov seg og kom for sent til toget
brukt mellom to identiske ord eller uttrykk for å forsterke uttrykket
Eksempel
- vi gikk og gikk;
- det regnet og regnet;
- han blir bare høyere og høyere;
- han ble mer og mer bekymret
brukt mellom to synonyme eller beslektede ord for å forsterke uttrykket
Eksempel
- rope og skrike;
- rusle og gå;
- helt og holdent;
- sverge dyrt og hellig
brukt mellom to ledd som er ytterpunkter i en rekke eller skala, for å uttrykke at noe gjelder eller omfatter hele rekken
Eksempel
- gammel og ung;
- fattig og rik;
- høyt og lavt;
- sent og tidlig
brukt mellom to identiske ord for å uttrykke usikkerhet, tvil eller skepsis til det som blir sagt;
jamfør ... og ... , fru Blom
Eksempel
- kjenner du han? Kjenner og kjenner, jeg vet hvem han er;
- har du planer for ferien? Planer og planer, jeg skal i alle fall ha fri;
- har du fått ny bil? Ny og ny, ny for meg!
brukt for å vise at to tall skal adderes;
pluss (3, 1)
Eksempel
- tre og sju er ti
brukt mellom identiske tall for å vise størrelsen på en gruppe
Eksempel
- to og to gikk sammen;
- vi delte dem inn i grupper på fire og fire
brukt til å innlede utrop som uttrykker undring, irettesettelse eller lignende
Eksempel
- og jeg som hadde glemt hele greia!
- og det får du deg til å si!

Faste uttrykk

... og ... , fru Blom
brukt for å uttrykke usikkerhet, tvil eller skepsis;
jamfør og (2, 8)
billig og billig, fru Blom. Billigere enn de andre;
gikk det bra på eksamen? Bra og bra, fru Blom, jeg stod i det minste

Artikkelside

stål 3

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

penger, gryn (4)

Eksempel

har du noen ståler på deg?
jeg må legge meg opp noen ståler før jeg kan erstatte den gamle bilen

Artikkelside

tåte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

gummihylster med hull i til å ha rundt en flaskeåpning til å suge av;
smokk (2), tåtesmokk
munn
Eksempel
- hold tåta på deg!
om eldre forhold: liten pose med oppbløtt mat til å suge på for spedbarn

Artikkelside

uleilige

verb

Betydning og bruk

være til ulempe eller plage for noen;

besvære, bry (

Eksempel

beklager å uleilige deg så sent;
du behøver ikke å uleilige deg med noe

Artikkelside

til 2

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

brukt til å uttrykke mål eller bestemmelsessted for en bevegelse
Eksempel
- jeg kjørte til byen;
- vi skal reise til Tromsø;
- du må gå til tannlegen;
- jeg skal følge deg til døra;
- de dro fra sted til sted;
- hun spilte ballen til keeperen
- brukt som adverb:
  publikum strømmet til;
  mange kom til for å hjelpe
brukt om bevegelse i en viss retning eller om det å vende mot noe eller noen
Eksempel
- du må ta av til venstre;
- jeg våknet til en ny dag;
- hun snudde ryggen til meg;
- han nikket til naboen;
- huset har utsikt til sjøen;
- vi stod ansikt til ansikt
brukt for å uttrykke overgang til noe nytt
Eksempel
- hun kommer til å bli til noe stort;
- de så tegn til bedring;
- trollet ble til stein
- brukt som adverb:
  pasienten friskner til;
  dammen fryser til
brukt for å uttrykke tilstand
Eksempel
- de står til rådighet;
- huset er til leie;
- mange var til stede
- brukt som adverb:
  butikken holder til i sentrum;
  hvordan står det til med dere?
brukt for å uttrykke et intervall
Eksempel
- krigen varte fra 1940 til 1945;
- hun jobber fra ni til fem;
- vinden vekslet fra frisk bris til liten kuling;
- turen tar to til tre timer;
- barna er fra seks til åtte år
brukt for å uttrykke grense for noe
Eksempel
- tomta strekker seg ned til vannkanten;
- jeg stod i vann til knærne;
- summen er avgrenset oppover til kr 70 000;
- vi lovet å elske og ære hverandre til døden skiller oss at
brukt om tid og tidspunkt
Eksempel
- alt til sin tid;
- de begynner på skolen til høsten;
- jeg er ferdig til 17. mai;
- skal vi møtes i morgen til samme tid?
- jeg forstår meg ikke på ungdommen nå til dags;
- slik har det vært til alle tider
brukt for å uttrykke formål
Eksempel
- studentene leste til eksamen;
- han har fått en bok til gjennomsyn;
- dette er et redskap til å grave med;
- det ringte inn til skoletimen;
- vi kledde oss til fest;
- jeg har til hensikt å dra tidlig;
- jeg prøvde å utnytte situasjonen til egen fordel
brukt for å uttrykke evne eller mulighet
Eksempel
- denne døra er til å låse;
- snart er han i stand til å sykle alene;
- heldigvis hadde hun mot til å si ifra
brukt for å uttrykke årsak
Eksempel
- han hadde god grunn til å gråte;
- slurv var årsaken til ulykken;
- hun var til stor glede for foreldrene
brukt for å uttrykke forbindelse
Eksempel
- du hører til hos oss;
- han knyttet seg til stefaren;
- hun er veldig bundet til bestemoren;
- de tar gjerne en dram til maten;
- det ligger til slekta
brukt for å uttrykke sammenligning
Eksempel
- du er for liten til å være oppe så lenge;
- maten er for god til å kastes;
- han er flink til å være nybegynner
brukt for å uttrykke eiendomsforhold og tilhørighet
Eksempel
- har du nøkkel til kontoret?
- han er far til to;
- det er hunden til naboen
brukt i en del i faste uttrykk med genitiv
Eksempel
- det er på tide å gå til sengs;
- vi satt lenge til bords;
- i påsken skal vi til fjells;
- vi klarer ikke å gjøre alle til lags;
- de har bare maskinen til låns;
- hytta er til salgs;
- kjøretøyet gikk like godt både til lands og til vanns;
- dette får vi ha til gode;
- heldigvis kom brillene mine til rette

Faste uttrykk

få til
greie, lykkes med, oppnå
slippe til
få plass;
få være med
han slipper ikke til på kjøkkenet
slumpe til
hende tilfeldig
selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål
slå til
1. gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
2. gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
3. hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
5. akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
6. gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten;
det tok til å regne
vise til
peke på;
oppgi (som kilde eller lignende)
jeg viser til mitt brev fra 5. mars;
de kunne vise til svært gode resultater;
han viser til Fønhus’ bøker
være til
finnes, eksistere;
forekomme
reglene er til for å følges;
bøkene er bare til pynt;
gleden over bare å være til

Artikkelside

Nynorskordboka 376 oppslagsord

du

pronomen

Opphav

norrønt þú, akkusativ þik

Tyding og bruk

jamfør din;
2. person eintal
Døme
- kjære, snille deg!
- pass deg, du!
- det går bra, ver du trygg!
- er det du?
- viss eg var deg ...;
- seie du til kvarandre (og ikkje De) – vere dus med;
- ho er større enn du el.deg;
- du kan glede deg til dagen din
i utrop:
Døme
- du store min!
- du, å du!
ein (1, 1), vi (2, folk
Døme
- du veit aldri kor du har han

Artikkelside

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

vaksen person av hankjønn;
mannfolk, kar (1, 1), fyr (1
Døme
- mognast frå gut til ung mann;
- eg kjenner ikkje den mannen;
- i styret sit det tre menn og to kvinner
person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
Døme
- ta motgangen som ein mann
mannleg ektemake;
ektemann
Døme
- mann og kone;
- miste mannen sin
brukt i tiltale
Døme
- skjerp deg, mann!
person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
Døme
- ha ti mann i arbeid;
- alle mann på dekk!
- kjempe mann mot mann;
- vi var trøytte, alle mann
brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
Døme
- den vanlege mannen;
- det vart 1000 kr til manns
- - formann
  - meinigmann
  - nordmann
  - sidemann
  - talsmann
som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande
- - målmann
  - forretningsmann
  - venstremann

Faste uttrykk

gå mann av huse
gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
gå ned med mann og mus
(om skip) søkke med alt om bord
i manns minne
så langt tilbake som folk kan hugse
krevje sin mann
gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
jamfør krevje si kvinne
det kravde sin mann å drive garden
mann og mann imellom
frå den eine til den andre;
mannimellom
mannen i gata
typisk representant for folket;
folk flest
manns mål
mannemål
vere mann for
vere i stand til;
greie
vere mann for sin hatt
gjere seg gjeldande;
kunne klare seg sjølv

Artikkelside

dra frå

Tyding og bruk

Sjå: dra

reise frå;
forlate (1)
Døme
- eg vil ikkje dra frå deg
gjere avstand større
Døme
- dra frå konkurrentane
føre til sides
Døme
- han drog frå gardinene og kika ut

Artikkelside

dra seg

Tyding og bruk

Sjå: dra

dovne seg
Døme
- han låg og drog seg på morgonen
kare seg, kreke seg
Døme
- han drog seg bort til glaset;
- ho drog seg fram til døra;
- dei drog seg opp av senga
fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
Døme
- troppane drog seg attende til trygg grunn;
- fleire drog seg tidleg attende til romma sine;
- etter istida drog isen seg attende;
- han merka at ho drog seg unna han;
- kan du sjå å dra deg vekk?
lide (1, 1), gå (1, 10)
Døme
- klokka dreg seg mot midnatt;
- det drog seg mot kveld

Artikkelside

dra, drage

draga

verb

kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

trekkje (1) mot seg;
rykkje (til seg), hale (3
Døme
- dra nokon i erma;
- dra nokon i håret;
- dra garn;
- han dreg hardt i døra;
- ho drog han innåt seg;
- hale og dra!
- kan du dra litt i tauet?
slepe (noko) tungt med eller etter seg;
dragse
Døme
- hesten dreg vogna opp bakken;
- dra på bagasje;
- lære oksen å dra plogen;
- ho drog den slitne kroppen bort til sofaen;
- dra båten opp på land
fare til ein annan stad;
reise (3
Døme
- eg dreg bort i helga;
- dra ut på landet;
- dra på tur;
- dra sin veg;
- dei drog heim tidleg;
- båten dreg vidare nordover;
- det gjer vondt å dra frå familien
føre frå ein stad til ein annan
Døme
- dra frå gardinene;
- han dreg for gardinene slik at det blir mørkt i rommet;
- dra ut skuffa;
- faren drog guten inn på badet;
- ho dreg dyna over ungane;
- dra fram ein stol
gje drivkraft til;
drive (3, 6)
Døme
- motoren dreg saga;
- dra slipesteinen
fare lausleg over med handa;
stryke
Døme
- dra handa over andletet;
- ho drog handa gjennom håret;
- gitaristen dreg fingrane forsiktig over strengane
ta eller finne fram noko frå ei lomme, eit hylster, eit skap eller liknande
Døme
- dra kniven;
- dra sverdet;
- han dreg fram eit lite kamera;
- kunden drog fram lommeboka for å betale
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
- dra på akslene;
- dra på smilebandet;
- munnen drog seg til eit smil
lokke til seg;
ha tekke på
Døme
- kjenne seg dregen mot nokon;
- konserten dreg fulle hus;
- merksemda hennar vart dregen mot noko i utkanten av biletet;
- diktaren dreg folk til festivalen
kome fram til;
trekkje (6)
Døme
- dra ei grense;
- dra opp retningslinjer;
- vi kan dra samanlikningar mellom ulike epokar;
- begge partar dreg drastiske konklusjonar på tynt grunnlag
gjere lenger;
strekkje (2, tøye
suge inn, trekkje inn;
ta eit drag (4)
Døme
- dra anden;
- dra pusten;
- omnen dreg godt;
- skoa dreg vatn;
- dra inn lukta av noko
vinne, samle
Døme
- dra lærdom av ulykka;
- dra nytte av tidlegare erfaringar;
- dra renter;
- dra smør av kyrne
ta klede av eller på
Døme
- dra på seg buksa;
- dra av seg sokkane;
- dra gensaren over hovudet
kome inn på;
trekkje fram, ta opp
Døme
- leiaren drog fram det framifrå arbeidet til heile gruppa;
- det er betre å leggje vekt på det positive, og ikkje berre dra fram det negative
gjere haltande rørsle
Døme
- dra føtene etter seg
i idrett: liggje fremst (og styre farten)
Døme
- Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere, trekkje (12)
Døme
- dra 3 frå 5
utleie, rekne (ut)
Døme
- dra kjensel på;
- dra konklusjonar;
- dra slutningar;
- dra ut kvadratrota;
- dra i tvil
om vêr: bevege seg over eit område
Døme
- vinden drog gjennom gata
mone, forslå
Døme
- mengda dreg;
- jamnen dreg

Faste uttrykk

dra etter seg
føre (noko) med seg;
ha som verknad
teknologiske endringar dreg etter seg nye kulturelle former
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
1. reise frå;
  forlate (1)
  eg vil ikkje dra frå deg
2. gjere avstand større
  dra frå konkurrentane
3. føre til sides
  han drog frå gardinene og kika ut
dra i hop
semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
dra inn
1. blande inn i eit samarbeid eller ei stode
  her finst det mange relevante faktorar ein kan dra inn;
  dra inn kommunane i prosjektet;
  familien vart òg dregen inn i skandalen
2. oppheve, avskipe, beslagleggje
  dra inn legelisensen til nokon
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine;
alle må dra lasset saman
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
1. auke farten
  det trengst ikkje mykje gass for å få bilen til å dra på
2. smørje tjukt på;
  overdrive
  eg liker å dra på litt for å få ei god historie
3. ta hardt i;
  trykkje til
  koret dreg på litt ekstra i refrenga
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
ho drog lenge på det før ho svarte
dra på seg
skaffe seg (noko uynskt);
pådra seg, måtte finne seg i
dra på seg stor gjeld;
dra på seg raudt kort;
dra på seg ein skade
dra på åra
eldast
dra seg
1. dovne seg
  han låg og drog seg på morgonen
2. kare seg, kreke seg
  han drog seg bort til glaset;
  ho drog seg fram til døra;
  dei drog seg opp av senga
3. fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
  troppane drog seg attende til trygg grunn;
  fleire drog seg tidleg attende til romma sine;
  etter istida drog isen seg attende;
  han merka at ho drog seg unna han;
  kan du sjå å dra deg vekk?
4. lide (1, 1), gå (1, 10)
  klokka dreg seg mot midnatt;
  det drog seg mot kveld
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg bort
flytte seg;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
1. gå mot eit høgdepunkt;
  bli alvor, spisse seg til
  kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
2. kome seg, friskne
  han drog seg til att etter feberen
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats eller liknande;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen;
dra seg ut av selskapslivet
dra til
1. stramme
  ho drog til tauet
2. slå (nokon), gje eit slag
  dra til nokon midt i ansiktet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
1. vare lenge
  etteforskinga dreg ut
2. hale ut;
  dryge
  spelarane dreg ut tida
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie;
kome dragande med kritikk

Artikkelside

og 2

konjunksjon

Uttale

å, åg

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

brukt til å jamstille to eller fleire ord, setningsledd eller setningar av same slaget
Døme
- is og snø;
- Ola og Kari;
- eple, pærer og plommer;
- dei spela og song;
- lauvet gulnar, visnar og fell;
- dei vaksne kvilte, og barna leikte
brukt mellom to ord eller uttrykk for å uttrykkje at det ene skjer før det andre
Døme
- han snudde seg og såg på meg;
- ho sprang heim og henta veska si;
- vi gjekk heim og åt kvelds
brukt mellom to verb for å uttrykkje ein uavslutta eller vedvarande aktivitet
Døme
- sitje og lese;
- vi gjekk rundt og såg på folk;
- kyrne står og rautar;
- dei vart gåande og prate;
- han driv og målar huset;
- ho har lege og slumra på sofaen heile ettermiddagen
brukt for å binde saman to setningar der den siste er ei følgje av den første
Døme
- han åt sunt og levde til han var hundre;
- ho studerte flittig og fekk gode karakterar
brukt mellom to identiske ord eller uttrykk for å forsterke uttrykket
Døme
- vi gjekk og gjekk;
- ho blir klokare og klokare;
- stormen auka og auka;
- det snødde meir og meir
brukt mellom to synonyme eller beslekta ord for å forsterke uttrykket
Døme
- skjelle og smelle;
- heilt og halde;
- hoppe og sprette;
- sverje dyrt og heilagt
brukt mellom to ledd som er ytterpunkt i ei rekkje eller ein skala, for å uttrykkje at noko gjeld eller omfattar heile rekkja
Døme
- gammal og ung;
- fattig og rik;
- heime og ute
brukt mellom to identiske ord for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis til det som er sagt;
jamfør ... og ... , fru Blom
Døme
- gjekk det bra på eksamen? Bra og bra. Eg stod no;
- kjenner du han? Kjenner og kjenner, eg veit kven han er;
- sommar og sommar, det er lyst ute i alle fall
brukt for å vise at to tal skal adderast;
pluss (2, 1)
Døme
- to og to er fire
brukt mellom identiske tal for å vise storleiken på ei gruppe
Døme
- dei kom inn to og to;
- fem og fem arbeidde saman
brukt til å innleie utrop som uttrykkjer overrasking, undring, irettesetjing eller liknande
Døme
- og eg som hadde gløymt det!
- og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

... og ... , fru Blom
brukt for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis;
jamfør og (2, 8)
billig og billig, fru Blom. Billigare enn dei andre;
har du fått ny bil? Ny og ny, fru Blom, ny for meg i alle fall

Artikkelside

men 2

konjunksjon

Opphav

frå svensk og dansk, same opphav som norrønt meðan ‘mens’, påverka av lågtysk men, man ‘berre, unnateke’; same opphav som medan

Tyding og bruk

brukt til å jamstille ord, setningsledd og setningar som uttrykkjer motsetnad, innvending, innskrenking eller liknande
Døme
- han er ikkje lys, men mørk;
- dei håpte på solskin, men det vart regn;
- han arbeider raskt, men unøyaktig
brukt for å uttrykkje at noko er tilfelle trass i det som er nemnt før;
og likevel
Døme
- det var lite, men godt;
- sist, men ikkje minst
brukt for å innleie ei forklaring, ei grunngjeving, eit vilkår eller ein føresetnad, ofte som eit brot på samanhengen
Døme
- ja, det er nok eit viktig poeng, men vi må kome tilbake til hovudsaka;
- orsak at eg ringjer så seint, men eg må snakke med deg;
- beklagar, men sånn er det berre;
- eit glas til, takk, men kaldt!
- det går greitt, men ikkje la det gjenta seg
brukt i utrop som uttrykkjer undring, oppmoding, utolmod eller liknande
Døme
- men i all verda, kva er dette?
- men du må da ikkje bli ståande der!
- men så svar da, mann!

Faste uttrykk

men, men
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
pytt (2

Artikkelside

flytte

flytta

verb

kløyvd infinitiv: flytta

Opphav

norrønt flytja; samanheng med flyte ( , opphavleg ‘la flyte bort’

Tyding og bruk

føre til ein annan stad
Døme
- flytte brikkene i ludo;
- flytte blikket;
- han flytter stolen nærmare;
- dei flytta tallerkane frå bordet til kjøkenet
skifte tilhaldsstad eller bustad
Døme
- flytte heimanfrå;
- flytte på setra;
- flytte inn i nytt hus;
- skal du snart flytte?
- han flyttar inn i barndomsheimen;
- ho flytta frå Moss til Oslo;
- dei har flytta frå kvarandre;
- mange arbeidsplassar er flytta ut av byen;
- ho kjem flyttande frå byen

Faste uttrykk

flytte grenser
endre eller få nokon til å endre oppfatning
denne bilen representerer teknologisk nytenking og flyttar grenser
flytte på seg
skifte bustad eller arbeid
det kan vere godt å flytte på seg og prøve noko anna
flytte saman
bli sambuarar
flytte seg
røre på seg, bevege seg
flytt deg!
regnet er venta å flytte seg nordover

Artikkelside

vise 2

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (

Tyding og bruk

la nokon sjå;
peike ut;
syne (2, 1)
Døme
- ho viste meg arbeidsplassen sin;
- eg måtte vise billetten;
- han viste meg vegen;
- vise korleis det skal gjerast;
- ho fekk vist meg den nye bilen sin
om måleinstrument: markere verdi
Døme
- klokka viser seks;
- termometeret viste 15 kuldegrader
sende av stad
Døme
- vise nokon til ein god lege;
- saka vart vist vidare til dei tillitsvalde
gje prov for;
gje uttrykk for;
leggje for dagen
Døme
- vise kva ein duger til;
- vise tillit;
- vise deltaking og omsorg;
- han viste takksemd;
- dei viser interesse
rette merksemda til nokon mot noko
Døme
- vise til gode resultat;
- dei viste til søknaden

Faste uttrykk

vise bort/ut
by å gå bort;
sende ut;
utvise (1)
dørvakta viste dei bort frå utestaden;
bli vist ut av landet
vise rundt/omkring
følgje på ein runde for å la nokon gjere seg kjend
han vart vist rundt på fabrikken;
ho viste omkring i huset
vise fram
gjere så nokon kan sjå eller bli oppmerksame på noko;
presentere
vise fram dei nye kleda
vise seg
1. la nokon sjå seg
  kongen viste seg på slottsbalkongen;
  han har ikkje vist seg på fleire dagar;
  reven har vist seg fleire gonger bak huset
2. kome til syne
  sola har ikkje vist seg på fleire dagar
3. prøve å imponere;
  kjekke seg
  ho likte å vise seg
4. te seg (på ein særskild måte)
  eg får prøve å vise meg som eit førebilete;
  vis deg som ein mann!
5. bli klart;
  bli openbert
  det viste seg å vere rett
vise til rette/rettes
1. irettesetje
  læraren viste eleven til rette
2. hjelpe, rettleie
  ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
vise tilbake
tilbakevise
vise tilbake skuldingane
vise tilbake på
peike tilbake på

Artikkelside

tåte 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gummihylster med hol i til å ha rundt ei flaskeopning til å suge av;
smokk (2), tåtesmokk
munn
Døme
- hald tåta på deg
om eldre forhold: liten pose med oppbløytt mat i til å suge på for spedbarn

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 385 oppslagsord

du

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

eh

Betydning og bruk

Eksempel

dra seg

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

dra

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

men 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

og 2II

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stål 3III

Betydning og bruk

Eksempel

tåte 1I

Betydning og bruk

Eksempel

uleilige

Betydning og bruk

Eksempel

til 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

men 3

og 2

stål 3

tåte 1

til 2

og 2