Nynorskordboka
resonnere
resonnera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å resonneraå resonnere | resonnerer | resonnerte | har resonnert | resonner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| resonnert + substantiv | resonnert + substantiv | den/det resonnerte + substantiv | resonnerte + substantiv | resonnerande |
Opphav
gjennom fransk; frå latin, av ratio ‘fornuft’Tyding og bruk
tenkje over
Døme
- resonnere seg fram til noko
- brukt som adjektiv:
- skrive i ein resonnerande stil