Nynorskordboka
flir
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein flir | fliren | flirar | flirane |
| inkjekjønn | eit flir | fliret | flir | flira |
Opphav
av flire (2Tyding og bruk
det å flire;
Døme
- løyne ein flir;
- respondere med ein lur flir
Faste uttrykk
- tørke fliren avfå nokon til å bli alvorleg