Nynorskordboka
flire 2
flira
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fliraå flire | flirer | flirte | har flirt | flir! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| flirt + substantiv | flirt + substantiv | den/det flirte + substantiv | flirte + substantiv | flirande |
Tyding og bruk
smile eller le, ofte spottande, skadefro eller tåpeleg
Døme
- ho måtte flire litt av han;
- flire til kvarandre