Nynorskordboka
etle, esle
etla, esla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å eslaå esle | eslar | esla | har esla | esl!esla!esle! |
| å etlaå etle | etlar | etla | har etla | etl!etla!etle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| esla + substantiv | esla + substantiv | den/det esla + substantiv | esla + substantiv | eslande |
| etla + substantiv | etla + substantiv | den/det etla + substantiv | etla + substantiv | etlande |
Opphav
norrønt ætla, atla; samanheng med akteTyding og bruk
- ha i sinne, ha planar om;
Døme
- etle seg til byen;
- etle å gjere noko
- tenkje seg til eit visst føremål;setje av, velje ut
Døme
- vere etla til noko stort;
- etle nokon ei gåve;
- ho er etla til å bli den nye leiaren for partiet
- la vere att;
Døme
- etlar du litt mat til meg?