Bokmålsordboka
kave 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kave | kaver | kava | har kava | kav! |
kavde | har kavd | |||
kavet | har kavet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
kava + substantiv | kava + substantiv | den/det kava + substantiv | kava + substantiv | kavende |
kavd + substantiv | kavd + substantiv | den/det kavde + substantiv | kavde + substantiv | |
kavet + substantiv | kavet + substantiv | den/det kavede + substantiv | kavede + substantiv | |
den/det kavete + substantiv | kavete + substantiv |
Opphav
norrønt kafa ‘dykke’; beslektet med kav (1Betydning og bruk
Faste uttrykk
- kave seg oppbli stresset
- du kaver deg opp over ingenting;
- hun kavde seg veldig opp før eksamen