Nynorskordboka
fundere
fundera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å funderaå fundere | funderer | funderte | har fundert | funder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fundert + substantiv | fundert + substantiv | den/det funderte + substantiv | funderte + substantiv | funderande |
Opphav
av latin fundus ‘botn’Tyding og bruk
- gje eller ha grunnlag for;
Døme
- påstanden er godt fundert
- brukt som adjektiv
- ein vitskapleg fundert rapport
Døme
- sitje og fundere;
- fundere over livet;
- fundere på korleis ein skal gjere det