Nynorskordboka
underbygge, underbyggje
underbygga, underbyggja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å underbyggaå underbygge | underbygger | underbygde | har underbygd | underbygg! |
| har underbygt | ||||
| å underbyggjaå underbyggje | underbyggjer | har underbygd | ||
| har underbygt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| underbygd + substantiv | underbygd + substantiv | den/det underbygde + substantiv | underbygde + substantiv | underbyggande |
| underbygt + substantiv | ||||
| underbygd + substantiv | underbyggjande | |||
| underbygt + substantiv | ||||