Nynorskordboka
prove
prova
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å provaå prove | provar | prova | har prova | prov!prova!prove! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| prova + substantiv | prova + substantiv | den/det prova + substantiv | prova + substantiv | provande |
Opphav
norrønt prófa, gjennom lågtysk, frå latin probare; sjå provTyding og bruk
føre prov for, stadfeste som sant;
overtyde om