Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
155 treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

svare 2

verb

Opphav

norrønt svara, av svar

Betydning og bruk

  1. uttale seg muntlig eller skriftlig i anledning av spørsmål eller tiltale, gi svar
    Eksempel
    • svare når en blir spurt;
    • elevene svarte villig på alt;
    • svare i avisen;
    • svare på en henvendelse;
    • hva skal en svare til slikt?
    • ta til gjenmæle
      • du skal ikke svare voksne folk;
      • svarer du også?
    • gi svar med mine, bevegelse
      • svare med et smil, et skuldertrekk
    • gi gjenlyd
      • bergveggen svarte når en ropte
    • reagere
      • motoren svarer lett på gasspådrag
  2. gå til mottrekk
    Eksempel
    • lønningene ble satt ned, og arbeiderne svarte med streik;
    • løperen maktet ikke å svare på konkurrentens spurt
  3. stå til regnskap
    Eksempel
    • dette må du selv svare for
  4. Eksempel
    • svare skatt
  5. falle sammen (med), stemme (med)
    Eksempel
    • de to begrepene svarer nøyaktig til hverandre;
    • resultatet svarte ikke til forventningene

Faste uttrykk

  • svare seg
    lønne seg (økonomisk)
Artikkelside

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Betydning og bruk

  1. som har farge som ligner sot eller kull
    Eksempel
    • svart som en ravn;
    • svarte sko;
    • en svart hest;
    • svarte høstnetter;
    • midt på svarte natta;
    • plutselig ble alt svart for meg
    • mørk, øde (2
      • midt i svarte skogen
    • fullpakket
      • svart av folk
    • brukt i ed om Satan:
      • for svarte svingende!
      • henge i på svarte livet – alt en orker
  2. Eksempel
    • være svart på fingrene
  3. Eksempel
    • sauene gnagde svart omkring seg
  4. Eksempel
    • en svart dag for norsk fotball;
    • alt var svart og håpløst;
    • se svart på framtiden;
    • den svarteste fortvilelse;
    • svart magi – se magi

Faste uttrykk

  • arbeide svart
    som adverb: arbeide for svarte penger
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at verken stråler eller materiale kan forlate det igjen
  • svart humor
    pessimistisk, grotesk humor
  • svart kaffe
    kaffe uten fløte eller melk
  • svarte penger
    penger som unndras beskatning
Artikkelside

penge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pen(in)gr, fra vestgermansk

Betydning og bruk

  1. mynt (1) (eller pengeseddel)
    Eksempel
    • finne en penge på gulvet
  2. i flertall: mynter eller sedler brukt som betalingsmiddel
    Eksempel
    • norske penger;
    • ha penger i lommeboka
  3. i flertall: verdi som pengesedler og mynter har;
    pengesum;
    Eksempel
    • tjene penger;
    • låne penger;
    • bruke for mye penger;
    • ha penger i banken;
    • være flink til å spare penger

Faste uttrykk

  • en billig penge
    en liten pengesum
    • kjøpe brukte merkeklær for en billig penge
  • for alle pengene
    brukt for å uttrykke intensitet og entusiasme
    • fest og moro for alle pengene
  • friske penger
    penger fra en ny kilde
    • prosjektet trenger friske penger fra privat sektor
  • ha penger mellom hendene
    ha penger en kan bruke
  • kaste penger ut av vinduet
    bruke penger til ingen nytte
  • rene ord for pengene
    klar tale;
    sannheten
  • store penger
    mye penger;
    stor fortjeneste
    • tjene store penger;
    • de tapte store penger
  • svarte penger
    penger som unndras beskatning
Artikkelside

polkadott

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

en av mange store, runde prikker, særlig på klær
Eksempel
  • en hvit kjole med svarte polkadotter
Artikkelside

for 5

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør fore (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stå for tur;
    • ha for hånden;
    • holde for nese;
    • ligge for døden;
    • for bordenden;
    • bind for øynene;
    • møte for retten;
    • suse for ørene;
    • det svartnet for øynene
    • brukt som adverb:
      • se seg for;
      • ta seg for
  2. med utgangspunkt i, i forhold til
    Eksempel
    • øst for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til venstre for bokhylla
  3. til støtte, gagn for
    Eksempel
    • stemme for noe;
    • streve for noe;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • for eller imot EU;
    • leve og ånde for naturvern;
    • kan du vaske den for meg?
    • jeg har ryddet for deg
  4. med hensyn til, når det gjelder
    Eksempel
    • godt for helsa;
    • mat for mons;
    • det er noe for oss;
    • bilen gikk tom for bensin;
    • med fare for livet;
    • hurra for 17. mai!
    • ord for dagen;
    • passe seg for ulven;
    • dette ble vanskelig for meg;
    • det gjelder for alle
  5. med formål om
    Eksempel
    • legge seg for å hvile;
    • dra hjem for å spise;
    • delta for å vinne;
    • dra til hytta for å stå på ski;
    • gå på skolen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringe for å spørre om råd;
    • for sikkerhets skyld
  6. på grunn av
    Eksempel
    • være kjent for musikken sin;
    • bli straffet for noe;
    • bli lei seg for noe;
    • for din skyld;
    • hva gråter du for?
  7. som er beregnet på, tiltenkt
    Eksempel
    • filosofi for viderekomne;
    • politikk for folk flest;
    • mat for vanlige folk;
    • løsninger for en annen tid
  8. sett ut fra, i relasjon til;
    med tanke på
    Eksempel
    • være klok for alderen;
    • det er varmt for årstiden
  9. ved tildeling av egenskap eller identitet;
    Eksempel
    • ta for god fisk;
    • gi seg ut for;
    • ha for vane;
    • si for spøk;
    • for eksempel;
    • nå mener jeg det for alvor
  10. i uttrykk for måte eller redskap
    Eksempel
    • falle for sverd;
    • gå for full maskin;
    • sove for åpent vindu;
    • sydd for hånd
  11. i uttrykk for tid
    Eksempel
    • nå for tiden;
    • han er ansatt for to år;
    • for fire år siden;
    • venner for livet
  12. i uttrykk rekkefølge:
    Eksempel
    • for det første;
    • for fjerde gang;
    • ord for ord;
    • skritt for skritt
  13. i uttrykk for pris, vederlag;
    Eksempel
    • få 100 kr for umaken;
    • ikke for noen pris;
    • det var billig for en genser;
    • ikke for alt i verden
  14. mest i faste uttrykk: i stedet for
    Eksempel
    • steiner for brød;
    • få syn for sagn;
    • øye for øye, tann for tann;
    • én gang for alle;
    • la nåde gå for rett;
    • rette baker for smed
  15. i utrop:
    Eksempel
    • for et vær!
    • for en fin sang!
    • nå kommer du her, for pokker!
    • for svarte svingende!
  16. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Eksempel
    • kjøpe for mye mat;
    • nå går det for vidt;
    • holde seg for god til;
    • det er for dumt!
    • sove for lenge;
    • nå er det for seint;
    • det blir for langt å sykle

Faste uttrykk

  • for det om
    fordi om, selv om
    • jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
  • for det
Artikkelside

pallium

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin ‘kappe’

Betydning og bruk

hvitt ullbånd med svarte kors, båret av pave og romersk-katolske erkebiskoper
Artikkelside

nesevis

adjektiv

Opphav

fra tysk ‘som har god luktesans’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en nesevis unge;
  • et nesevist svar
  • brukt som adverb:
    • jeg svarte læreren nesevist
Artikkelside

arbeide/jobbe svart

Betydning og bruk

som adverb: arbeide for svarte penger;
Se: svart
Artikkelside

ismåke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

ismåse

substantiv hankjønn

Opphav

av is

Betydning og bruk

hvit fugl med gult nebb og svarte føtter som lever i Arktis;
Pagophila eburnea
Artikkelside

neslesommerfugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rødbrun dagsommerfugl med svarte, hvite og gule flekker;
Aglais urticae
Artikkelside

Nynorskordboka 81 oppslagsord

svare 2

svara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt svara; av svar

Tyding og bruk

  1. ytre (4, 1) seg munnleg eller skriftleg på tiltale eller spørsmål;
    Døme
    • svare når ein blir spurd;
    • svare i avisa
    • gje svar med ei mine, rørsle
      • svare med eit smil, eit skuldertrekk;
      • elevane svarte greitt på alt;
      • svare på ein førespurnad;
      • kva skal ein svare til slikt?
    • ta til motmæle
      • du skal ikkje svare vaksne folk;
      • svarer du òg?
    • reagere
      • motoren svarer lett når ein gjev ekstra gass
    • gje atterljom
      • bergveggen svarte når ein ropte
  2. gå til mottrekk
    Døme
    • lønene vart sette ned, og arbeidarane svarte med streik
    • i idrett:
      • (ikkje) greie å svare på spurten
  3. stå til rekneskap
    Døme
    • dette må du svare for sjølv
    • gå god for, garantere
      • ingen tingar svarer for meir enn han har teikna seg for
  4. Døme
    • svare skatt
  5. falle saman (med);
    høve (med)
    Døme
    • dei to omgrepa svarer heilt til kvarandre;
    • resultatet svarte ikkje til innsatsen

Faste uttrykk

  • svare seg
    løne seg
Artikkelside

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Tyding og bruk

  1. med meir eller mindre kolmørk farge, frå ei overflate som kastar attende svært lite lys;
    svært mørk
    Døme
    • svart som ein ramn;
    • svarte sko;
    • ein svart hest;
    • svarte haustnetter;
    • midt på svarte natta
  2. Døme
    • vere svart på fingrane;
    • bli svart på kleda
  3. berr, snau (2, snøydd
    Døme
    • sauene gnog (det) svart kring seg
    • tom
      • dra svarte garn;
      • svart hav;
      • det er berre svarte armoda – djup naud;
      • henge i på svarte livet – drive på alt ein orkar
  4. Døme
    • sjå svart på framtida;
    • alt var svart og håplaust;
    • brått vart alt svart for meg;
    • ein svart dag for norsk skeisesport

Faste uttrykk

  • jobbe svart
    arbeide for svarte pengar
  • svart hol
    rest etter stor stjerne med eit så sterkt gravitasjonsfelt rundt seg at det sluker lys
    • svarte hòl ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
  • svart humor
    grotesk, pessimistisk humor
  • svart kaffi
    kaffi utan fløyte
  • svart på kvitt
    skriftleg stadfesting (på noko)
  • svarte pengar
    skattepliktig inntekt som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside

peng, penge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pen(in)gr, frå vestgermansk

Tyding og bruk

  1. mynt (1) (eller pengesetel)
    Døme
    • mora gav ungen ein peng
  2. i fleirtal: myntar eller setlar brukte som verdimål og betalingsmiddel
    Døme
    • norske pengar;
    • ha pengar i lommeboka
  3. i fleirtal: verdi som pengesetlar og myntar har;
    pengesum;
    Døme
    • tene pengar;
    • leggje seg opp pengar;
    • ha pengar i banken;
    • dei lånte pengar til bil

Faste uttrykk

  • ein billig penge
    ein liten pengesum
    • det var mange bøker til sals for ein billig penge
  • for alle pengane
    brukt for å uttrykkje intensitet og entusiasme
    • moro for alle pengane;
    • stå på for alle pengane
  • friske pengar
    pengar frå ei ny kjelde
    • det kom ingen friske pengar til vegbygging
  • ha pengar mellom hendene
    ha pengar ein kan bruke
  • kaste pengar ut av vindauget
    bruke pengar til inga nytte
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • store pengar
    mykje pengar;
    stor forteneste
    • tene store pengar;
    • dei tapte store pengar
  • svarte pengar
    skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå for døra;
    • stå for tur;
    • midt for nasen på dei;
    • stire fram for seg;
    • halde for nasen;
    • liggje for døden;
    • for bordenden;
    • ha for handa;
    • møte for retten;
    • bind for auga;
    • suse for øyra;
    • det svartna for auga
    • brukt som adverb
      • sjå seg for;
      • ta seg for
  2. i høve til
    Døme
    • aust for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til høgre for vindauget
  3. til støtte eller gagn for
    Døme
    • er du for eller imot?
    • eg er for å gå dit;
    • tale for noko;
    • streve for noko;
    • leve og ande for jobben;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • kan du vaske bordet for meg?
    • eg har rydda for deg
  4. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • godt for helsa;
    • det er viktig for mora;
    • dette blir vanskeleg for meg;
    • det same gjeld for alle;
    • vere blind for farane;
    • til glede for dei;
    • gjere det lett for kvarandre;
    • for moro skuld;
    • gå tom for bensin;
    • passe seg for ulven;
    • ord for dagen
  5. med føremål om
    Døme
    • leggje seg for å kvile;
    • gå heim for å ete;
    • delta for å vinne;
    • dra til fjells for å gå på ski;
    • gå på skulen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringje for å spørje om råd
  6. på grunn av
    Døme
    • vere kjend for bøkene sine;
    • få straff for noko;
    • ikkje sove for bråket;
    • kva græt du for?
  7. som er meint for, tiltenkt
    Døme
    • fysikk for grunnskulen;
    • politikk for folk flest;
    • stønad for sjuke;
    • tankar for ei anna tid
  8. sett ut ifrå, i relasjon til;
    med tanke på
    Døme
    • vere klok for alderen;
    • det er kaldt for årstida
  9. ved tildeling av eigenskap eller identitet;
    Døme
    • døype guten for Ola;
    • ta for god fisk;
    • gje seg ut for rikmann;
    • rekne for intelligent;
    • finne for godt å reise;
    • ha for vane;
    • for eksempel;
    • seie for visst
  10. i uttrykk for måte eller reiskap
    Døme
    • grave for hand;
    • jobbe for eiga maskin;
    • liggje for anker;
    • gå for full fart
  11. i uttrykk for tid
    Døme
    • for lenge sidan;
    • for to år sidan;
    • dei drog for to minutt sidan
  12. i uttrykk for rekkjefølgje
    Døme
    • for det første;
    • for tredje gong;
    • steg for steg;
    • time for time
  13. i uttrykk for pris eller vederlag;
    Døme
    • 100 kroner for jakka;
    • betale fleire tusen kroner for billetten;
    • det er dyrt for eit teppe;
    • ikkje for alt i verda
  14. mest i faste uttrykk: i staden for
    Døme
    • få steinar for brød;
    • rette bakar for smed;
    • få syn for segn
  15. i spørjesetningar
    Døme
    • kva for hus er dette?
    • kva for nokon?
    • kva for ein sykkel har du?
  16. i utrop:
    Døme
    • for eit vêr!
    • for ein triveleg person!
    • no kjem du her, for pokker!
    • for svarte svingande!
  17. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Døme
    • kjøpe for mykje mat;
    • reint for gale;
    • halde seg for god til slikt;
    • ikkje vite for vel;
    • sove for lenge;
    • det er for seint no;
    • det kjem for få folk;
    • det er for langt å gå

Faste uttrykk

  • for det om
    fordi om, jamvel om
    • eg kan vel dra for det om du blir heime?
  • for det
Artikkelside

pallium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin ‘kappe’

Tyding og bruk

kvitt ullband med innvovne svarte krossar, bore av paven og romersk-katolske erkebiskopar
Artikkelside

natt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nátt eller nótt

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da det er mørkt
    Døme
    • klokka tre i natt;
    • dei er så ulike som natt og dag;
    • natt til fredag skal det snø;
    • om natta vaknar ofte litlebror;
    • midt på svarte natta hende det
  2. brukt i helsing før leggjetid
    Døme
    • god natt!
    • sei god natt, og så kan du leggje deg
  3. arbeidstid om natta
    Døme
    • ho jobbar mest natt eller kveldsskift

Faste uttrykk

  • bort i/borti natta
    meiningslaust, heilt gale, absurd
  • gjere natt til dag
    arbeide eller vere oppe om natta
  • i natt
    no i natt, natt til i dag, natt til i morgon
  • natt og dag
    døgnet rundt; heile tida
  • nattars tider
    om natta
  • over natta
    • heile natta
      • la deigen stå i kjøleskapet over natta
    • brått, utan vidare
      • artisten vart berømt over natta;
      • ei slik endring skjer ikkje over natta
  • til/åt natta
    natta som kjem
    • vi reiser med tog til natta
  • ved natt
    om natta, ved nattetid
    • dei ville oppleve Paris ved natt
Artikkelside

intuitiv

adjektiv

Tyding og bruk

som byggjer på eller er merkt av intuisjon
Døme
  • ha intuitiv evne;
  • dei fleste unge har ei intuitiv forståing av IKT
  • brukt som adverb:
    • reint intuitivt svarte ho rett på spørsmålet
Artikkelside

ismåse

substantiv hankjønn

ismåke

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av is

Tyding og bruk

kvit fugl med gult nebb og svarte føter som lever i Arktis;
Pagophila eburnea
Artikkelside

neslesommarfugl, neslesumarfugl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

raudbrun dagsommarfugl med svarte, kvite og gule flekker;
Aglais urticae
Artikkelside

tal

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tal

Tyding og bruk

  1. (abstrakt) eining ved rekning eller teljing, nytta som uttrykk for verdi
    Døme
    • eit stort (høgt) tal;
    • heile, rasjonale tal
  2. symbol eller teikn for tal (1)
    Døme
    • arabiske tal;
    • tala 3, 7 og 11
  3. Døme
    • talet på ulykker aukar;
    • fleire tusen i talet;
    • det er ikkje tal på dei – dei er tallause;
    • ha tal på – ha rekning med
  4. i samansetningar: liste, oppgåve over personar
  5. i grammatikk: kategori som skil mellom eintal, total, fleirtal og liknande;
    Døme
    • samsvarsbøying i person og tal

Faste uttrykk

  • raude tal
    tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
  • svarte tal
    tal som syner overskot i rekneskapen for ein driftsperiode
Artikkelside
Side 1 av 9