Bokmålsordboka
reagere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reagere | reagerer | reagerte | har reagert | reager! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| reagert + substantiv | reagert + substantiv | den/det reagerte + substantiv | reagerte + substantiv | reagerende |
Opphav
latin nydanning ‘virke tilbake’, av re- og agereBetydning og bruk
- bli påvirket, gi utslag
Eksempel
- viseren reagerte da strømmen ble satt på;
- klor reagerer med de fleste metaller – inngår forbindelse med
- også tr.:
- salpetersyre framstilles ved å reagere ammoniakk og luft over en katalysator
- handle på en bestemt måte som følge av påvirkning
Eksempel
- reagere på en oppfordring;
- reagere positivt, negativt, surt
- komme i sinnsopprør, protestere
- reagere mot, på noe