Nynorskordboka
kvit
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
kvit | kvitt | kvite | kvite |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
kvitare | kvitast | kvitaste |
Opphav
norrønt hvítrTyding og bruk
- om person eller folkegruppe: som har medfødd lys hudfarge;jamfør brun (2, 2) og svart (2, 2)
Døme
- kvite menn frå Europa;
- det kvite mindretalet i Sør-Afrika
- brukt som substantiv:
- det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
- om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
Døme
- vere kvit av sinne;
- vere kvit og bleik av inneliv
- brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
Døme
- kvit vinn med eit overraskande trekk;
- springaren til kvit vart sett ut av spel
- om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
Døme
- kampen mellom dei raude og dei kvite
Faste uttrykk
- det kvite i augaden kvite senehinna i auga
- ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
- gå kvitom sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
- sjøen går kvit
- heise det kvite flaggetovergje seg
- kvit brurbrur kledd i kvitt
- ho skal stå kvit brur
- kvit elefantnoko dyrt og unyttig
- kvit fiskfisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
- kvit juljul med snø
- kvit lygnlygn for å spare nokon for ei lei sanning;
naudlygn - kvit magihekseri og trolldom som ikkje skader andre
- kvit månadmånad utan alkoholbruk
- kvit slavehandelhandel med personar med lys hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
- kvit som eit lakensvært bleik
- han vart kvit som eit laken i andletet
- kvitt brød
- kvitt flagg
- kvitt gulllegering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
- kvitt kjøtkjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
- forbruket av kvitt kjøt har auka
- på det kvite lerretetpå filmduken, ved filmen
- skyte ein kvit pinn ettergje opp som tapt;
gje opp vona om