Artikkelside

Nynorskordboka

forlate

forlata

verb

kløyvd infinitiv: -a

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å forlataå forlate	forlet	forlet	har forlate	forlat!
å forlataå forlate	forlèt	forlét	har forlate	forlat!

Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal	presens partisipp
forlaten + substantiv	forlate + substantiv	den/det forlatne + substantiv	forlatne + substantiv	forlatande
forlaten + substantiv	forlate + substantiv	den/det forlatne + substantiv	forlatne + substantiv	forlatande

Opphav

frå lågtysk ‘la fare, fjerne seg frå’; av for- (

Tyding og bruk

fare bort frå;
slutte med (å følgje)
Døme
- forlate bygda;
- kome tilbake til huset akkurat slik ein forlét det;
- ikkje forlat meg!
- forlate planen;
- forlate det politiske synet sitt
i eldre bibelspråk: tilgje, orsake
Døme
- forlat oss vår skuld!

Faste uttrykk

forlate seg på
vere viss på;
lite på
det kan du forlate deg på at eg skal!