Nynorskordboka
tåke
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei tåke | tåka | tåker | tåkene |
Opphav
norrønt þokaTyding og bruk
- samling av små vassdropar som sviv i lufta, som er laga når temperaturen går ned til under doggpunktet, og som gjev dårleg eller inga sikt;
Døme
- tåka ligg tjukk i dalen;
- tåka lettar;
- gå seg vill i tåka
- i astronomi: lyst eller mørkt område på himmelen som liknar tåke (1);jamfør stjernetåke
- uklar tilstand
Døme
- alt er berre tåke
Faste uttrykk
- bort i/borti tåkai hytt og vêr;
på måfå- ho svarte bort i tåka;
- påstandane er heilt borti tåka