Bokmålsordboka
liten
adjektiv
entall | flertall | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn | hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
liten | litaliten | litesmått | lillevesle | små |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
mindre | minst | minste |
Opphav
norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1Betydning og bruk
- svært ung;mindreårig
Eksempel
- da hun var lita;
- hun har et lite barn;
- han er for liten til å få være med;
- stakkars liten!
- brukt som substantiv:
- underholdning for liten og stor
- brukt som substantiv: baby
Eksempel
- hun skal ha en liten
- som dekker et lite område
Eksempel
- bo i en liten by;
- et lite sted
- om tid: kortvarig, knapp
Eksempel
- en liten stund;
- en liten pause;
- en liten time;
- ha liten tid
- betydningsløs, uviktig
Eksempel
- en liten feil;
- det spiller liten rolle hva du gjør;
- vise liten interesse for noe;
- en liten nedgang;
- ha et lite håp;
- benytte seg i liten grad av eksperter
- som omfatter få enheter, personer eller lignende;fåtallig
Eksempel
- en liten gruppe
Faste uttrykk
- føle/kjenne seg litenoppfatte seg selv som ubetydelig eller hjelpeløs
- hun kjente seg liten i selskap med andre;
- ingen grunn til å føle seg liten lenger
- gjøre seg litenvise seg smålig;
nedverdige seg