Nynorskordboka
skylje
skylja
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skyljaå skylje | skyl | skylde | har skylt | skyl! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skyld + substantiv | skylt + substantiv | den/det skylde + substantiv | skylde + substantiv | skyljande |
Opphav
samanheng med skolTyding og bruk
- reinse i eller med vatn
Døme
- skylje (opp) klede;
- skylje sand og skit av trappa;
- skylje av hendene
Døme
- regnet skylde ned ute;
- sjøen skylde over rekkja;
- skylje i seg el. ned kaffi, øl – setje til livs i store mengder;
- skylje ned tablettane med vatn – svelgje
- bølgje (2, 2)
- sinnet skylde gjennom henne
- føre, rive med seg
Døme
- bølgjene skylde ein mann over bord;
- vrakgods var skylt i land