Bokmålsordboka
tiger
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tiger | tigeren | tigere | tigerne |
tigretigrer | tigrene |
Opphav
latin tigris, opphavlig iranskBetydning og bruk
stort, tverrstripet asiatisk rovdyr av kattefamilien, Panthera tigris