Bokmålsordboka
snau 2
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
snau | snaut | snaue | snaue |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
snauere | snauest | snaueste |
Opphav
norrønt snauðrBetydning og bruk
- uten noe på;
Eksempel
- en snau fjellkolle
Eksempel
- snau i hodet
- blakk, pengelens
Eksempel
- ikke være helt snau
- ikke fullt;noe mindre enn;knapp
Eksempel
- om en snau uke;
- dressen var i snaueste laget
Faste uttrykk
- ikke være snauere ennikke være dårligere enn
- han var ikke snauere enn at han ble blant de tre beste
- klippe seg snauklippe håret helt kort