Bokmålsordboka
svare 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å svare | svarer | svarte | har svart | svar! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
svart + substantiv | svart + substantiv | den/det svarte + substantiv | svarte + substantiv | svarende |
Opphav
norrønt svara, av svarBetydning og bruk
- uttale seg muntlig eller skriftlig i anledning av spørsmål eller tiltale, gi svar
Eksempel
- svare når en blir spurt;
- elevene svarte villig på alt;
- svare i avisen;
- svare på en henvendelse;
- hva skal en svare til slikt?
- ta til gjenmæle
- du skal ikke svare voksne folk;
- svarer du også?
- gi svar med mine, bevegelse
- svare med et smil, et skuldertrekk
- gi gjenlyd
- bergveggen svarte når en ropte
- reagere
- motoren svarer lett på gasspådrag
- gå til mottrekk
Eksempel
- lønningene ble satt ned, og arbeiderne svarte med streik;
- løperen maktet ikke å svare på konkurrentens spurt
- stå til regnskap
Eksempel
- dette må du selv svare for
Eksempel
- svare skatt
- falle sammen (med), stemme (med)
Eksempel
- de to begrepene svarer nøyaktig til hverandre;
- resultatet svarte ikke til forventningene
Faste uttrykk
- svare seglønne seg
- det hele svarer seg økonomisk