Nynorskordboka
mone, monne
mona, monna
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å monaå mone | monar | mona | har mona | mon!mona!mone! |
| å monnaå monne | monnar | monna | har monna | monn!monna!monne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| mona + substantiv | mona + substantiv | den/det mona + substantiv | mona + substantiv | monande |
| monna + substantiv | monna + substantiv | den/det monna + substantiv | monna + substantiv | monnande |
Opphav
norrønt muna; jamfør monTyding og bruk
- gjere verknad;duge, hjelpe, forslå
Døme
- det monar lite;
- ta i så det monar
- vekse, auke;gå framover;kome seg
Døme
- det monar jamt
Faste uttrykk
- mone påskunde på, drive på