Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
35 treff
Bokmålsordboka
20
oppslagsord
dress
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
dress
‘kle på (seg)'
Betydning og bruk
jakke og bukse i samme stoff
Eksempel
dress og slips
som etterledd i ord som
blådress
regndress
tweeddress
Artikkelside
rimelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
rime
(
2
II)
Betydning og bruk
sannsynlig
(1)
Eksempel
en
rimelig
hypotese
forståelig
Eksempel
det var
rimelig
at han ble sint
fornuftig
,
medgjørlig
Eksempel
vær nå litt
rimelig
, da!
som ikke koster mye
;
billig
(1)
Eksempel
en
rimelig
pris
;
dressen var
rimelig
brukt som
adverb
: ganske, forholdsvis
Eksempel
han snakker
rimelig
bra spansk
;
være
rimelig
sikker på noe
Artikkelside
luftebalkong
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten
balkong
(1)
Eksempel
dressen henger på luftebalkongen
Artikkelside
møllkule
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
møllmiddel
i kuleform
Eksempel
dressen luktet møllkuler
Artikkelside
møllpose
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stor pose til å henge klær i for å beskytte dem mot
møll
;
draktpose
Eksempel
dressen henger i en møllpose på loftet
i overført betydning: noe som midlertidig ikke er i bruk
eller
er i reserve
Eksempel
fabrikken er foreløpig lagt i en møllpose
Artikkelside
mål
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mál
Betydning og bruk
størrelse, dimensjon
eller
mengde som er oppmerket
eller
uttrykt i visse målenheter
Eksempel
utvendige
mål
;
målene
er oppgitt i meter
;
skredderne tok mål til den nye dressen
som etterledd i ord som
flatemål
minstemål
tverrmål
øyemål
målenhet
Eksempel
ohm er et mål for elektrisk motstand
som etterledd i ord som
kubikkmål
kryddermål
målenhet som er satt lik 1000 m
2
;
dekar
Eksempel
tomta er på 0,8
mål
redskap til å måle med
som etterledd i ord som
litermål
lengdemål
metermål
mengde som svarer til et fullt måleredskap
Eksempel
bruke sju
mål
kaffe til en liter vann
;
et toppet mål
i matematikk: størrelse som går opp i en annen uten rest
Eksempel
10 er største felles
mål
for 20 og 30
øvre grense eller merke
;
avgrensing
som etterledd i ord som
flomål
magemål
merke eller område å skyte på eller angripe
Eksempel
treffe målet
;
militære mål
område som det gjelder å få ballen inn i i ballspill
Eksempel
sette ballen i mål
skåring
Eksempel
skåre mål
;
Brann tapte kampen med ett
mål
linje som det gjelder å nå fram til, særlig i idrettskonkurranser
Eksempel
lede fra start til
mål
;
komme samtidig i
mål
;
komme i
mål
på idealtid
;
gli over
mål
noe en arbeider for eller strever etter å oppnå
;
formål, plan, mening
;
jamfør
målsetting
Eksempel
målet
for virksomheten
;
være ved
målet
;
målet om en bærekraftig utvikling
;
gullmedalje er målet
;
ha noe som mål
;
ha et felles mål
;
hennes mål i livet
som etterledd i ord som
ønskemål
sted en er på reise til
;
endepunkt
Eksempel
Paris er målet
;
mot et ukjent mål
som etterledd i ord som
reisemål
brukt som etterledd i ord som angir tid eller tidspunkt
i ord som
sommermål
åremål
måltid
Eksempel
spise mellom
målene
;
spise tre
mål
om dagen
som etterledd i ord som
mellommål
melkemengde i en melking av ett dyr
eller
en hel buskap
;
en gangs melking
;
jamfør
kveldsmål
Eksempel
kua melker sju liter i
målet
Faste uttrykk
bak mål
fjernt fra noe fornuftig
;
dumt
det han sier er dustete og bak mål
gi godt mål
måle rikelig
holde mål
være stor nok
eller
bra nok
de holdt ikke
mål
i fullt mål
rikelig, fullstendig
mål og måte
måtehold
alt med mål og måte
;
hans selvfølelse er uten mål og måte
målet er fullt
grensen er nådd
målet helliger middelet
et godt formål rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter
skyte over mål
bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes
;
overdrive
stå i mål
være målvakt
ta mål av noen
måle noen med øynene
;
mønstre
(1)
noen
de tar mål av hverandre
ta mål av seg
bestemme seg for
;
sette seg fore
ta mål av seg til noe stort
uten mål og med
uten plan og hensikt
flakke omkring uten mål og med
uten mål og mening
uten plan og hensikt
kjøre hvileløst rundt uten mål og mening
veien er målet
prosessen er viktigere enn hva en kommer fram til
Artikkelside
koste
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kosta
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
constare
Betydning og bruk
stå i en viss pris, komme på
Eksempel
dressen
koster
900 kr
føre med seg utgifter
Eksempel
å holde bil
koster
mange tusen for året
;
koste
mer enn det smaker
kreve, føre med seg
Eksempel
det vil
koste
kamp
;
det
kostet
mye arbeid
;
dette kan
koste
deg jobben
bruke penger på
Eksempel
koste
på seg en ny dress
;
koste
på huset
skaffe penger til
;
betale
(1)
Eksempel
han
kostet
selv oppholdet
;
koste
utdanning på barna
Faste uttrykk
det koster å være kar
det er dyrt å flotte seg
koste flesk
koste mye
;
være dyr
koste hva det koste vil
gjennomføre uansett hva det koster
planen skal gjennomføres,
koste
hva det
koste
vil
Artikkelside
aksle seg
Betydning og bruk
Se:
aksle
trekke på skuldrene
presse seg inn i, ut av eller fram gjennom noe med overkropp og skuldre
Eksempel
aksle seg inn i dressen
;
aksle seg ut av folkemengden
gjøre seg klar (til å ta på seg noe viktig)
Eksempel
aksle seg til kamp
;
aksle seg for nye oppgaver
;
et land som aksler seg til selvstendighet
Artikkelside
grå
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
grár
;
beslektet
med
gry
(
2
II)
Betydning og bruk
som har en farge mellom hvit og svart
Eksempel
en grå betongmur
;
ta på seg den grå dressen
;
ha grått skjegg
som ser gusten og sliten ut
Eksempel
være
grå
i ansiktet
;
han har blitt gammel og
grå
gråhåret
Eksempel
hun ble tidlig
grå
skyet
(
1
I)
,
disig
,
uklar
(1)
Eksempel
grått
vær
;
en
grå
dag
lite spennende
;
fargeløs, trist, ensformig
Eksempel
en
grå
tilværelse
;
grått
humør
;
ikke se de eldre som en grå masse
som går utenom loven eller offisielle kanaler
;
ukontrollert
(1)
,
uregulert
(2)
;
ureglementert
Eksempel
låne penger i det grå markedet
;
det grå arbeidsmarkedet
;
grått arbeid
Faste uttrykk
avskjed på grått papir
plutselig oppsigelse
hun fikk avskjed på grått papir
de små grå
hjernecellene, hjernen
bruke de små grå
;
utfordre de små grå
grå eminense
person som holder seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt på grunn av sin innflytelse på mektige personer
en grå eminense i norsk politikk
grå mus
person med kjedelig og anonym framtoning
flittige, grå mus i byråkratiet
grå stær
øyesykdom der linsen i øyet er fordunklet og ugjennomsiktig
i mørket er alle katter grå
i mørket er alle forskjeller visket ut
sette grå hår i hodet på noen
stadig volde en annen bekymringer
Artikkelside
umoderne
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
gammeldags
,
avleggs
Eksempel
dressen er håpløst
umoderne
;
slike synsmåter er for lengst
umoderne
Artikkelside
Nynorskordboka
15
oppslagsord
dress
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
dress
‘kle på (seg)'
Tyding og bruk
jakke og bukse i same stoff
som etterledd i ord som
blådress
buksedress
kjeledress
russedress
tweeddress
Artikkelside
rimeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
rime
(
2
II)
Tyding og bruk
sannsynleg
(1)
Døme
ein
rimeleg
hypotese
forståeleg
Døme
det var
rimeleg
at han vart sint
fornuftig
,
medgjerleg
Døme
ver no litt rimeleg, da!
som ikkje kostar mykje
;
billig
(1)
Døme
ein
rimeleg
pris
;
dressen var
rimeleg
brukt som adverb: ganske, temmeleg
Døme
det var ei
rimeleg
tøff oppgåve
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
truleg av
lågtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn
;
høgare enn, større enn
;
motsett
under
(
2
II
, 1)
Døme
biletet heng over sofaen
;
ti meter over bakken
;
ho er over 30 år
;
vere over nokon i rang
;
herske over nokon
brukt som
adverb
:
bu i etasjen over
framfor
(1)
Døme
diktaren over alle diktarar
;
dette går over alle andre omsyn
ovanfrå og ned på
Døme
få ei bytte vatn over seg
;
eg ynskjer berre vondt over han
ovanpå
Døme
ha dyna over seg
;
kaste seg over ein motstandar
;
dei kasta seg over arbeidet
på overflata av
;
bortetter
,
langs
(2)
Døme
han strauk barnet over håret
;
breie høy ut over bakken
;
vere brun over heile kroppen
utanpå
Døme
ha frakk over dressen
på
eller
til den andre sida av
Døme
ro over fjorden
;
gå over fjellet
;
bu over gata
om
(
2
II
, 2)
,
via
Døme
reise frå Trondheim over Røros til Oslo
gjennom
(3)
Døme
halde ein tale over radio
vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
Døme
vatnet rann over bassengkanten
;
setje seg ut over lova
;
det går over min forstand
;
over evne
brukt som adverb:
koke over
meir enn
Døme
temperaturen er over 20 °
;
eg betaler ikkje over 1000 kr
;
by over nokon
til slutten av
;
gjennom (ei viss tid)
Døme
det leid langt over middag
;
bli buande vinteren over
brukt som adverb: slutt, til ende
uvêret dreiv over
;
framsyninga er over
brukt i uttrykk for kjensler
eller
annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
Døme
glede seg over livet
;
vere fornærma over noko
;
sørgje over nokon
;
låte vel over noko
brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
Døme
tenkje over noko
;
bli klar over kva som hende
;
preike over eit skriftord
;
lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
i samband med visse verb: i to stykke
Døme
sage over ein planke
;
file over ei jernstong
Faste uttrykk
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
over laget
meir enn vanleg, overlag
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
no er det over og ut for verksemda
snakke over seg
tale i ørska
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
vake over
ha jamt tilsyn med
dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside
møllkule
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
møllmiddel
i kuleform
Døme
dressen lukta møllkuler
Artikkelside
prøve
2
II
prøva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
prófa
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
probare
;
jamfør
prov
Tyding og bruk
granske noko,
til dømes
for å finne ut kva eigenskapar det har
;
undersøkje, kontrollere, teste
Døme
dei har prøvd ein ny bil
;
dei prøvde om materialet var sterkt nok
;
læraren prøvde elevane i grammatikk
;
ho vil prøve saka for retten
brukt som adjektiv:
han tok eit prøvande steg
øve inn
;
framføre på
prøve
(
1
I
, 3)
Døme
teateret prøver eit nytt stykke
gjere eit forsøk på
;
freiste
(1)
,
forsøkje
Døme
eg prøver å kome tidsnok
;
vi får prøve å finne ein utveg
(la nokon) møte motgang
eller liknande
Døme
ho har fått prøve litt av kvart
brukt som adjektiv:
han var ein hardt prøvd mann
Faste uttrykk
prøve krefter
finne ut kven som er sterkast
prøve lykka
prøve ut noko som ein håper vil lykkast
;
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
ho prøvde lykka som modell
;
prøve lykka i USA
prøve noko på
ta på seg noko for å sjå om det passar
han prøvde dressen på
prøve seg fram
gjere stadige forsøk for å finne den rette eller beste løysinga
dei prøvde seg fram til den beste oppskrifta
prøve seg på nokon
nærme seg nokon for å freiste å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
han hadde prøvd seg på henne heile kvelden
prøve seg på noko
gjere ein freistnad på noko
ho kan snart prøve seg på den store bakken
prøve ut
teste
han prøver ut eit nytt medikament mot høgt blodtrykk
Artikkelside
prøve noko på
Tyding og bruk
ta på seg noko for å sjå om det passar
;
Sjå:
prøve
Døme
han prøvde dressen på
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe (etter), fate, halde
Døme
ta boka
;
ta fatt i, på noko
;
ta av ei vare til nokon
–
halde av, reservere
kle
ta av, på (seg) trøya
;
ta av i kortspel
;
ta til våpen
;
ta ordet
;
ta av for vinden
–
live, gje livd
;
ta opp ei sak (til drøfting)
;
ta i eid
;
ta til nåde
;
ta til orde
;
ta til vitet
;
ta seg saman
;
ta feil
;
ta sjansen
;
ta tak i nokon
;
sinnet tok han
–
greip han
;
ta ei avgjerd
røre, kome nær, nå
;
kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
Døme
ta i, på noko
;
ta seg på kneet, for panna
;
det gjer vondt å ta på der eg slo meg
;
for varmt å ta i, på
;
ta varsamt på nokon
;
ikkje ta i ei bok
–
ikkje lese ei (einaste) bok
;
flyet tek bakken
–
flyet landar
;
dei tok land lengst mot nord
–
nådde
;
bordet tok i veggen
;
høvelen tek dårleg
–
når dårleg ned i treet
;
dei nye skoa tek over rista
–
klemmer
;
sola, vinden tek godt
;
arbeidet tek på (kreftene)
–
røyner på
;
sjukdomen tok på han
;
det tek i knea
kalle til seg, velje
;
hente
(
2
II)
;
fange, få makt over, greie, vinne, erobre
;
krevje
;
bruke
;
nyte
Døme
ta nokon i lære
;
ta til ektefelle
;
ta til seg to foreldrelause
;
ta for pengane si skuld
–
gifte seg med
;
ta fisk på snøre
;
ta opp poteter
;
ta heim varer
;
ta pengar ut or banken
;
sitatet er teke frå Snorre
;
faen ta (deg)!
ta tjuven
;
ta til fange
;
ta ballen
;
pus ta han!
ta imot ballen, gjestene, helsinga
;
ta gull(medalje)
;
ta stikk
;
ta roret
;
ta over styret
;
ta makta
;
ta nokon med det gode
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
ta høg rente
;
ta 50 kr for turen
;
nokre verb tek dativ på tysk
;
ta trappa i eitt byks
;
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
ta seg til rette
;
ta lommeboka frå nokon
;
nabohuset tek (bort) sola
;
ta luven frå
–
sjå
luv
(
2
II)
;
ta hemn
;
ta att ei gåve
;
kvar skal ho ta pengar frå?
ta noko i arv, bruk
;
ta form
–
få, oppnå
;
ta seg i vare
;
ta varsel
;
ta mot til seg
;
ta lærdom av noko
;
ta post i barneskulen
;
båten tek sjøen lett
;
ta doktorgrad
;
ta kongsnamn
;
ta på si kappe
–
sjå
kappe
(1)
;
ta ansvaret, skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta plass
;
ta den grå dressen
;
ta tida til hjelp
;
ta eit bilete, ei avskrift
;
ta seg til noko
–
gjere
;
ta ein operasjon
–
bli operert
;
ta kjolen inn i livet
;
ta temperaturen, mål
–
lese av
;
ta tran
;
ta seg ein matbit
;
ta toget
i
idrett
:
ta ut (av) laget
ha
eller
tvinge seg til samlege med
han tok henne fleire gonger
straffe, banke opp
;
drepe
,
likvidere
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
ta ein angjevar
;
ta grisen i morgon
;
ta knekken på
romme
,
forbruke
;
vare
(
4
IV)
Døme
spannet tek to liter
;
det tok lang tid
skjøne
,
lære
(
3
III)
,
oppfatte
;
halde (for), rekne (for)
;
bli påverka av
Døme
ho tok forklaringa raskt
;
ho tok det bra, med fatning
;
ta det tungt, lett
;
ta noko på alvor
;
ta seg noko ad notam
;
ta noko bokstavleg
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
ta koking
;
ta eld
–
fate eld
;
ta tukt
;
ta skade
;
ta ende
refleksivt
:
hoppa tok seg
gå i ei viss lei
;
flytte
;
hente
(
2
II)
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
ta seg ein tur
;
ta fram koppane
;
ta inn hagebenken
;
ta båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
flyet tek av
–
etter eng.: lettar
gjere
,
utføre
(
2
II)
;
byrje
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
med
preposisjon
:
det tok til å mørkne
;
ta på med femte året
Faste uttrykk
ta att
nå att
ta att
òg: gjere motstand
ta eit tak
refse (nokon)
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med (nokon)
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta kalv
bli drektig
ta lett på
ikkje la gå inn på seg
ta med seg
føre med seg, røyne og minnast
ta på ordet
(uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
ta på senga
overraske (nokon)
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
ta seg til
(byrje å) gjere (noko) (som fast verksemd)
ta seg ut
(etter eng.) drive seg til det ytste
ta seg
bli drektig
ta til takke med
måtte vere nøgd med
ta til
byrje
Artikkelside
støype
støypa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
steypa
;
kausativ til
stupe
Tyding og bruk
la flytande masse storkne i ei form
Døme
støype knappar, kuler, lys
;
støype ein mur, eit golv (i betong)
i
overført tyding
:
dressen sit som støypt
–
passar svært godt
;
stoffet må støypast om i ei dramatisk form
setje inn på rett plass
Døme
støype det nye tilfanget inn i samlinga
Artikkelside
stygg
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
styggr
Tyding og bruk
farleg
, skremmande
Døme
ein stygg sving
;
ein stygg sjukdom
;
stygge våpen
hard
,
uroleg
sjøen gjekk stygg
fæl
,
lei
(
3
III)
ei stygg ulykke
;
ein stygg affære
;
vere stygg til å lyge, stele
faretruande
,
illevarslande
drøyme stygt
;
sjå stygt ut for ein
dumdristig
,
uvørden
stygg køyring
ljot
,
motbydeleg
,
ufager
Døme
vere stygg å sjå på
;
ha stygge tenner
keiveleg
ei stygg handskrift
klumpete
ei hakke med stygt skaft
uflidd
dressen var flekkete og stygg
;
vere stygg på håret
ufyseleg
stygt vêr
uhyggeleg
eit stygt skrik
;
det var stygt å høyre
lei
(
3
III)
,
uskikkeleg
,
vond
Døme
vere stygg med, mot ein
;
ei stygg skulding
;
stygge gjerningar, tankar
;
fare stygt fram
lei
(
3
III)
,
låk
vere stygg å banne, drikke, stele
usømeleg
skrive stygge ord på doveggen
;
fortelje stygge historier
lur
(
5
V)
,
utkropen
ein stygg fant
redd
,
sky
(
2
II)
Faste uttrykk
vere stygg i kjeften
bruke harde, ufine ord
Artikkelside
stram
adjektiv
Vis bøying
Opphav
lågtysk
Tyding og bruk
som er tøygd
eller
stramma ut
;
fast
Døme
stram line
som sit tett og fast kring noko
buksa sat stramt kring hoftene og låra
rak
(
3
III)
,
spenstig
Døme
ein stram fyr
i
militærstell
:
fast
,
korrekt
,
skikkeleg
gjere stram honnør
flott
(
3
III)
,
elegant
han er verkeleg stram i den nye dressen
spent
(
1
I)
,
stiv
;
streng
(
2
II)
Døme
eit stramt drag om munnen
;
bli stram i maska, andletet
ram
(
4
IV)
,
sterk
Døme
ei stram lukt
hard
,
knapp
(
2
II)
,
streng
(
2
II)
Døme
eit stramt budsjett
;
det er ein stram arbeidsmarknad
–
det er vanskeleg å få nok arbeidskraft
;
stramme tidsrammer
Faste uttrykk
køyre med stramme taumar
òg: halde under streng kontroll
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100