Bokmålsordboka
møll
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en møll | møllen | møll | møllene |
Opphav
norrønt mǫlr, opprinnelig ‘dyr som maler i stykker’Betydning og bruk
fellesbetegnelse for sommerfugler som gjør skade på blant annet klær og vekster
Eksempel
- det har gått møll i vinterfrakken