Bokmålsordboka
aksle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å aksle | aksler | aksla | har aksla | aksl!aksle! |
| akslet | har akslet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| aksla + substantiv | aksla + substantiv | den/det aksla + substantiv | aksla + substantiv | akslende |
| akslet + substantiv | akslet + substantiv | den/det akslede + substantiv | akslede + substantiv | |
| den/det akslete + substantiv | akslete + substantiv | |||
Opphav
norrønt axla; jamfør aksel (1Betydning og bruk
- bære (på skuldrene);ta på seg
Eksempel
- aksle en bør
Faste uttrykk
- aksle seg
- presse seg inn i, ut av eller fram gjennom noe med overkropp og skuldre
- aksle seg inn i dressen;
- aksle seg ut av folkemengden
- gjøre seg klar (til å ta på seg noe viktig)
- aksle seg til kamp;
- aksle seg for nye oppgaver;
- et land som aksler seg til selvstendighet