Artikkelside

Nynorskordboka

forsøkje, forsøke

forsøkja, forsøka

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å forsøkaå forsøkeforsøkerforsøktehar forsøktforsøk!
å forsøkjaå forsøkjeforsøkjer
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
forsøkt + substantivforsøkt + substantivden/det forsøkte + substantivforsøkte + substantivforsøkande
forsøkjande

Opphav

frå lågtysk, frå tysk ‘søkje mot eit mål’; av for- (2 og søkje (2

Tyding og bruk

gjere eit forsøk på noko
Døme
  • han har forsøkt alt;
  • forsøkje å finne løysingar

Faste uttrykk

  • forsøkje seg
    freiste å gjere noko utan å vere sikker på å lukkast
    • ho forsøkte seg på ein solokarriere