Artikkelside

Nynorskordboka

søke 2, søkje 2

søka, søkja

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å søkaå søkesøkersøktehar søktsøk!
å søkjaå søkjesøkjer
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
søkt + substantivsøkt + substantivden/det søkte + substantivsøkte + substantivsøkande
søkjande

Opphav

eigenleg same opphav som søke (1

Tyding og bruk

gøy vedhaldande
Døme
  • hunden søker