Nynorskordboka
søke 2, søkje 2
søka, søkja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å søkaå søke | søker | søkte | har søkt | søk! |
| å søkjaå søkje | søkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| søkt + substantiv | søkt + substantiv | den/det søkte + substantiv | søkte + substantiv | søkande |
| søkjande | ||||
Opphav
eigenleg same opphav som søke (1Tyding og bruk
gøy vedhaldande
Døme
- hunden søker