Artikkelside

Nynorskordboka

søke 1, søkje 1

søka, søkja

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å søkaå søkesøkersøktehar søktsøk!
å søkjaå søkjesøkjer
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
søkt + substantivsøkt + substantivden/det søkte + substantivsøkte + substantivsøkande
søkjande

Opphav

norrønt sǿkja

Tyding og bruk

  1. prøve å få, finne;
    trå etter
    Døme
    • søke råd, trøyst hos nokon;
    • søke lykka;
    • søke Gud
    • leite etter
      • hjelpemannskap har søkt i heile natt
    • i presens partisipp:
      • ei søkjande sjel
  2. gå, gje seg i veg til;
    ta leia til
    Døme
    • laksen søker opp i elvane for å gyte;
    • søke kyrkje;
    • søke livd;
    • båtane søkte hamn i uvêret;
    • fisken søker mot straumen
    • vende seg til
      • søke dokter
  3. skriftleg oppmode om å få
    Døme
    • søke (på) ei stilling;
    • søke (om) stipend;
    • etter nokre år nordpå søkte ho seg sørover att;
    • firmaet søker etter øvde fagarbeidararaverterer etter;
    • søke om løyve, om utsetjing