Nynorskordboka
likvidere
likvidera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å likvideraå likvidere | likviderer | likviderte | har likvidert | likvider! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| likvidert + substantiv | likvidert + substantiv | den/det likviderte + substantiv | likviderte + substantiv | likviderande |
Opphav
av mellomalderlatin liquidare ‘gjere flytande’; jamfør likvid (2Tyding og bruk
- avvikle eller oppløyse eit forretningstiltak eller liknande utan konkurs
- rydde av vegen;
Døme
- likvidere politiske motstandarar