Artikkelside

Bokmålsordboka

balkong

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en balkongbalkongenbalkongerbalkongene

Uttale

balkoˊng

Opphav

av fransk balcon; opprinnelig gammelhøytysk balko ‘bjelke’

Betydning og bruk

  1. utbygg på yttervegg på hus (over første etasje) som bæres av bjelke (1) eller konsoll (1);
    jamfør veranda, altan og terrasse
    Eksempel
    • gå ut på balkongen
  2. galleri i kinosal, teatersal og lignende
    Eksempel
    • sitteplass på første balkong