Nynorskordboka
slakte
slakta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slaktaå slakte | slaktar | slakta | har slakta | slakt!slakta!slakte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| slakta + substantiv | slakta + substantiv | den/det slakta + substantiv | slakta + substantiv | slaktande |
Opphav
lågtysk slachten av slan ‘slå’Tyding og bruk
- avlive, drepe dyr som skal brukast til mat
Døme
- slakte grisen til jul;
- slakte ned buskapen;
- slakte fisk – skjere over strupen på fisk, bløgge
- myrde, slå ned
Døme
- folk vart slakta (ned)
- gje ein drepande dom, kritikk
Døme
- avisene slakta framsyninga
- hogge opp;fjerne viktige delar
Døme
- slakte ein bil