Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
190 treff
Bokmålsordboka
105
oppslagsord
zipline
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
sip´lain
Opphav
fra engelsk
Betydning og bruk
vaier
spent mellom to punkter med forskjellig høyde, som en henger i og rutsjer nedover på
Eksempel
oppleve luftige svev i en zipline
Artikkelside
dyp
2
II
,
djup
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
djúpr
Betydning og bruk
som rekker langt nedover
eller
innover
;
som har bunnen langt nede fra overflaten
eller
langt inne
Eksempel
sjøen er 80 favner
dyp
;
deponering av CO
2
på
dypt
vann
;
en dyp dal
;
et
dypt
sår
brukt som
adverb
:
bukke og neie dypt
i overført betydning:
tung
,
alvorlig
,
sterk
,
intens
Eksempel
lokalsamfunnet er i
dyp
sorg
;
dette tar vi på dypeste alvor
;
gjøre et
dypt
inntrykk
brukt som
adverb
:
jeg er dypt uenig i hva du sier
;
se en
dypt
inn i øynene
;
være
dypt
ulykkelig
;
såre noen
dypt
;
være
dypt
religiøs
som ligger lavt på toneskalaen
;
mørk
Eksempel
en
dyp
tone
mørk
,
tett
,
intens
Eksempel
dyp
stillhet
;
dypt
mørke
brukt som adverb:
den har en dypt rød farge
skjult, underliggende
;
vanskelig å fatte
Eksempel
den var
dyp
!
et
dypt
svar
;
et
dypt
blikk
;
livets
dypere
spørsmål
dypsindig
Eksempel
gå i
dype
tanker
;
være en
dyp
natur
Faste uttrykk
på dypt vann
uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om
;
ille ute
;
som innebærer risiko
;
på tynn is
vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
Artikkelside
styrte
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
rase, strømme eller falle nedover uten styring
Eksempel
elva
styrtet
utfor stupet
;
skiløperne
styrtet
utfor en skrent
;
passasjerfly
styrtet
;
tårnet
styrtet
sammen
få noe
eller
noen til å falle sammen
eller
falle ned
;
støte, tømme, kaste ned
Eksempel
styrte
noe i avgrunnen
;
styrte lasset i fyllinga
drikke noe raskt
Eksempel
styrte ned et glass vann
;
hun styrtet en øl på åtte sekunder
bevege seg i høy fart
;
fare
(
2
II
, 3)
,
storme
(3)
Eksempel
styrte
på dør
i overført betydning
: begynne å gjøre noe uten planlegging
;
kaste seg inn/ut i
Eksempel
styrte
seg ut i dristige spekulasjoner
i overført betydning
: få noen ut av balanse, ut av posisjon eller i vanry
;
felle
(
3
III
, 3)
Eksempel
styrte
regjeringen
;
svindleren styrtet dem alle i ulykken
kollapse eller dø
;
stupe
(3)
Eksempel
kua styrtet på båsen
Faste uttrykk
styrte om
falle om
styrte om på gata
Artikkelside
gå
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ganga
, innvirkning fra østnordisk og lavtysk i infinitiv
gå
og presens
går
Betydning og bruk
med person eller vesen som subjekt: flytte seg skritt for skritt, ferdes til fots, spasere, begi seg av sted, fare
Eksempel
gå en tur
;
de gikk seg en tur rundt vannet
;
han går noen ærend i byen
;
lære seg å gå
;
postmannen kom gående nedover vegen
;
gå til fots
;
vi har gått en del på ski i påsken
;
barna gikk arm i arm nedover vegen
;
skal vi ta trikken eller gå?
sykler du hit eller går du?
vi måtte gå en omvei
;
gå på hendene
;
gå vekk!
gå utenom trafikken
;
katta går rundt på egenhånd
brukt for å uttrykke at en handling eller tilstand vedvarer
Eksempel
gå og vente
;
gå og drive
;
gå og tulle
;
gå i lære
;
gå på loffen
;
gå på jakt
;
gå på frieri
;
gå dårlig kledd
;
gå i fjerde klasse
;
gå i barndommen
;
gå i sitt tjuende år
pleie å bruke
Eksempel
han går alltid med skjerf
med særlig vekt på utgangspunktet
eller
målet
Eksempel
la oss gå!
gå på byen
;
gå ut på byen
;
gå til ro
;
gå til sengs
;
gå til sjøs
;
gå i teateret
;
gå på kino
;
gå i selskap
;
gå i krigen
;
gå i graven
;
gå og bade
;
gå til side
;
gå sin vei
;
gå i land
;
gå om bord
med ting, sak, forhold som
subjekt
, og med grunnbetydning flytte seg
eller
bli flyttet
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endres
Eksempel
hjulet går rundt
;
gå som smurt
;
det gikk så det sprutet
;
det går fisk i elva
;
gå for fulle seil
være i bevegelse, i gang, fare
;
sette seg i bevegelse
Eksempel
toget går om fem minutter
;
gå i gang med
;
sjøen går høy
;
kjeften går
;
praten går
;
gå i hi
;
gå i skyttergravene
;
gå prestisje i
;
gå politikk i
;
gå mote i
;
vogna går på skinner
;
gå leia
;
båten går på England
;
skipet gikk på en mine
;
det gikk kaldt nedover ryggen på meg
;
avisen går i trykken
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
vasen gikk i gulvet
;
det gikk et ras
;
gå av mote
;
gå løs på noen
;
gå til angrep på
bli borte
;
forsvinne
Eksempel
lyset gikk
bli ødelagt,
ryke
(3)
Eksempel
pæra er gått
;
hanken er gått
;
sikringen er gått
;
gå sund
;
gå i stykker
;
gå til grunne
;
gå tapt
;
gå til spille
;
gå dukken
om tid:
li
(
2
II)
Eksempel
tiden går
;
dagene går
passere, ha sin gang, ligge, strekke seg
;
forlate, svinne hen
Eksempel
gå opp i røyk
;
elva går gjennom dalen
;
veien går i svinger
herje
(1)
Eksempel
det gikk et uvær over bygda
;
det går omgangssyke
sirkulere, omsettes
Eksempel
pengene går fort
;
varene går unna
være i omløp
;
versere
(1)
Eksempel
det går frasagn om det
;
sladderen gikk livlig
;
det går rykter på byen
være mulig, kunne skje, la seg gjøre
Eksempel
alt går!
det skal gå
utvikle seg i en viss retning
Eksempel
det gikk til helvete
;
alt går meg imot
;
her går alt som vanlig
;
gå bra til slutt
;
det gikk bedre enn ventet
;
det gikk som jeg trodde
;
det gikk ikke så bra
fungere
(2)
Eksempel
uret går ikke
;
motoren går ikke
bli ansett som
Eksempel
han går for å være klok
;
dette går for å være stor kunst
;
gå for det samme
;
gå ut på ett
;
han går under navnet Pelle
rekke
(
3
III)
,
nå
(
4
IV)
Eksempel
skjørtet går til knærne
;
boka går fram til 1900
romme
(1)
Eksempel
det går 10 l i bøtta
;
gå tretten på dusinet av
gjære
(
2
II
, 1)
Eksempel
ølet går
bli vist, oppført (for tiden)
Eksempel
går det noe interessant på kino?
ha som grunntone
Eksempel
alle finske sanger går i moll
Faste uttrykk
den går ikke!
den historien, forklaringen godtas ikke
gå an
la seg gjøre, være mulig
det går godt an å gjøre det
;
det må gå an å ha en åpen og fri debatt
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skuddet gikk av
dele seg
;
knekke
(
1
I
, 1)
akselen gikk av på midten
slutte (i stilling) etter nådd aldersgrense
;
trekke seg fra posisjon
hun gikk av etter en lang karriere
;
regjeringen gikk av
gå av med seieren
vinne
gå av stabelen
bli sjøsatt
finne sted
prisseremonien gikk av stabelen i januar
gå bort
bli borte
;
forsvinne
besøke andre
dø
(1)
hun gikk bort etter lengre tids sykdom
gå fløyten
gå tapt
;
ikke bli noe av
egenkapitalen gikk fløyten
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, nå går du for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bære til
gå for vidt
gå for langt
;
overdrive
gå fra
slutte å følge eller etterleve
gå fra avtale
;
gå fra standpunktet
gå fra hverandre
skilles
de gikk fra hverandre etter et langt ekteskap
gå fra konseptene
miste fatningen
gå fra vettet
bli gal
;
gå fra forstanden
;
miste vettet
hun ble så sint at hun gikk fra vettet
gå fram
gjøre noe på en viss måte
gå fram av
være tydelig fra (sammenhengen)
gå framover
ha framgang
samfunnet gikk framover og tidene ble stadig bedre
gå fri
slippe straff
;
slippe unna
gå i seg selv
granske seg selv,
for eksempel
for å erkjenne skyld
du må gå i deg selv for å unngå at dette skjer igjen
gå i stå
stoppe opp
samtalen gikk helt i stå
gå i vasken
ikke bli noe av
London-turen gikk i
vasken
gå igjen
stadig dukke opp
vise seg etter døden
;
spøke
(1)
gå imot
gå til angrep på eller forsvare
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot forslaget
gå inn
om avis, blad: slutte å komme ut
om tips, spådom: bli oppfylt
gå inn for
være talsmann for, støtte; satse, legge vinn på
gå inn på
ta (nærmere) for seg
gå inn på spørsmålet
samtykke i
gå inn på en avtale
gå inn under
bli regnet som del av eller tilhørende
skoler som gikk inn under privatskoleloven
gå med
bli brukt av forsyninger, råvarer o.l.
det gikk med 30 kilo rabarbra
(om person) stryke med
;
dø
gå med på
samtykke i
gå med på kompromisser for varig fred
gå ned
synke
båten gikk ned
gla
sola gikk ned
minke
mengden gikk ned
gå om
dreie seg om
;
handle om
det går om stoff, arbeidsløshet og sosial nød
gå opp
øke
prisene gikk opp
(om regnestykke, kabal) få en fullstendig løsning
rakne
gå opp i sømmene
gå opp for
(plutselig) forstå
gå opp i
i
matematikk
: få et helt tall som kvotient når en deler et tall på et mindre tall
gå opp i opp
om to
eller
flere ting: veie hverandre opp, jevne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
gå over til
anta; konvertere
gå på
sette i gang med
gå på med krum hals
;
gå på med dødsforakt
få som resultat
landslaget gikk på et kjempetap
være avhengig av, bruke
gå på stoff
;
gå på medisin
gjelde
kritikken går ikke på person, men på sak
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgifter
det var så vidt det gikk rundt i januar
gå sammen
ha følge
de gikk sammen mot byen
passe sammen
;
harmonere
fargene går ikke sammen
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til en verken kan komme fram eller tilbake
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
sette i verk
;
komme i gang med
gå til angrep
;
gå til streik
;
gå til valg
bære til, skje
;
ha seg
hvordan det gikk til, kunne han ikke si
gå tilbake
minke i størrelse eller kvalitet
;
bli mindre eller dårligere
partiet gikk tilbake i oppslutning
falle tilbake til tidligere tilstand
gå tilbake til gamle synder
;
gå tilbake på løfte
;
gå tilbake på en avtale
vende tilbake til et sted eller en tilstand
gå tilbake til huset
gå under
forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
gå unna
holde seg borte fra
;
vike for noen eller noe
foregå i raskt tempo
;
gå fort
forberedelsene gikk unna på et par timer
få rask avsetning
varene gikk unna
gå ut
ikke være gyldig lenger
;
overskride
,
utløpe
fristen går ut på mandag
;
avtalen gikk ut i fjor
dra til utested
jeg går som oftest ut i helgene
gå ut fra
bygge på, regne med
gå ut med
gjøre (budskap, opplysninger) offentlig kjent
gå ut mot
kritisere (noen) sterkt
gå ut over
virke på, være til ulempe for
gå ut på
dreie seg om
hva går det av deg?
hvordan bærer du deg at?
ikke gå an
ikke la seg gjøre
ikke sømme seg
la gå
ikke hindre
;
gi lov til
de lot ham gå
det får så være at (noe er slik)
la gå, det kunne være artig å prøve
la gå at
det får så være at (noe er slik)
la gå!
om bord i båt: kast!
la trossa gå!
ok, som du vil!
noe som går
sykdom som mange får samtidig
det er noe som går
noe å gå på
om tid, midler, krefter: buffer, slakk
som en går og står
slik en i øyeblikket er kledd
;
uforberedt
så gikk vi da
la oss gå
Artikkelside
trille
3
III
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
skyve på hjul
;
skyve rundt, la rulle
Eksempel
trille ballen i mål
;
trille
en tønne
;
trille
sykkelen
komme rullende med jevn bevegelse
Eksempel
ballen
triller
;
steinene trillet ned skråningen
;
sykkelen triller fort ned bakken
strømme
(
1
I
, 1)
Eksempel
tårene
triller
nedover kinnene hans
falle, dette
Eksempel
spedbarnet
trillet
ut av vogna
frakte med trillebår
Eksempel
en trillebår til å trille stein i
Artikkelside
trafikkultur
,
trafikk-kultur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjengs måte som gående og kjørende opptrer i
trafikken
på
Eksempel
vise god
trafikkultur
;
nedover på kontinentet har de en helt annen trafikkultur enn her nord
;
det er dårlig trafikkultur å ikke stoppe for fotgjengere
Artikkelside
whiskers
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
visˊkers
Opphav
fra
engelsk
, av
whisk
‘halmbunt, visk’
;
jamfør
visk
(
1
I)
Betydning og bruk
hårvekst nedover kinnene
;
kinnskjegg
Eksempel
en eldre mann med ustelte whiskerser
Artikkelside
velte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
velta
Betydning og bruk
falle eller rulle over ende
;
kantre
Eksempel
traktoren
veltet
i skråningen
;
steinene
veltet
nedover fjellsiden
;
bølgene kom veltende inn mot land
komme fram i stor mengde
;
strømme
(
1
I
, 2)
,
velle
(1)
Eksempel
røyken
veltet
fram
;
snøen bare
veltet
ned
;
en vond følelse veltet over meg
;
sorgen veltet opp i ham
;
stanken veltet ut i rommet
få til å rulle over ende
;
dytte
(
1
I
, 1)
,
tippe
(
3
III
, 2)
,
vippe
(
3
III
, 4)
Eksempel
velte
stein ut av åkeren
;
grisen
veltet
seg i gjørma
;
være nær ved å velte et glass
;
stolen lå veltet
;
han veltet seg over på siden
skyve over på
Eksempel
finne noen å velte skylden på
;
velte ansvaret over på noen andre
få til å mislykkes
;
spolere
Eksempel
velte en regjering
;
det dårlige været veltet alle planene for morgendagen
Faste uttrykk
velte seg i
besitte eller benytte rikelig av
velte seg i penger og rikdom
;
på cruiset kan en velte seg i luksus
Artikkelside
snobbe nedover
Betydning og bruk
på en tilgjort måte prøve å oppføre seg og leve som folk fra lavere sosiale lag i samfunnet enn en selv
;
Se:
snobbe
Eksempel
anklage kongen for å snobbe nedover
Artikkelside
snøras
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
masse av snø som raser
eller
har rast nedover i terreng
;
snøskred
Artikkelside
Nynorskordboka
85
oppslagsord
tåkesky
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ullvore, skoddeliknande skylag i lågare høgd
;
stratus
;
skoddesky
(1)
skyforma tåke
;
skoddesky
(2)
Døme
tåkeskyene dreiv nedover fjella
Artikkelside
zipline
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
sip´lain
Opphav
frå engelsk
Tyding og bruk
vaier
spent mellom to punkt med ulik høgd, som ein heng i og rutsjar nedover på
Døme
ein 120 meter lang zipline
Artikkelside
topp
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
toppr
;
samanheng
med
tupp
(
1
I)
Tyding og bruk
øvste del av noko, ofte med rund eller spiss form
Døme
toppen av bakken
;
på toppen av fjellet
;
snøen låg i kvite toppar
;
i toppen av treet festa dei stjerna
;
katten likte å sove på toppen av vaskemaskina
som etterledd i ord som
fjelltopp
kaltopp
tretopp
samling av hår eller fjør på hovud til menneske
eller
dyr
Døme
håret var sett opp i ein topp
som etterledd i ord som
fjørtopp
hårtopp
klesplagg til overkroppen for kvinner
;
overdel
Døme
ho var kledd i raud topp og svart bukse
hovud
(3)
Døme
vere ør i toppen
;
han er kvikk i toppen
øvste sjikt i ei rangering, eit hieraki
eller liknande
Døme
toppane i næringslivet
som etterledd i ord som
listetopp
samfunnstopp
høgaste grad av noko
;
høgdepunkt
,
maksimum
(1)
Døme
dollarkursen nådde ein ny topp
;
banden slutta da dei var på toppen
;
toppen er nådd, frå no går alt berre nedover
brukt som adverb i
bunden form
eintal: maksimalt
Døme
han får toppen 10 prosent av røystene
Faste uttrykk
frå topp til tå
frå øvst til nedst
dei er kledd i grønt frå topp til tå
gå til topps
sigre
(1)
,
vinne
(
3
III
, 1)
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
liggje på topp
vere blant dei beste
laget ligg på topp i serien
;
sjølvsagt ligg Noreg på topp
på topp
på høgaste og beste nivå
forma er på topp
med stort fokus, stor merksemd
og liknande
;
viktigast
skule er på topp på prioriteringslista vår
på toppen
i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
på toppen av det heile vart ho kåra til den beste spelaren i turneringa
;
på toppen av det allereie store lånet sette banken opp renta
;
på toppen kjem 25 % skatt
ti på topp
dei ti mest populære
til topps
heilt til toppen av noko
;
heilt opp
heise flagget til topps
;
dei gjekk heilt til topps før dei tok pause
toppen av/på kransekaka
det beste eller likaste av noko
;
det beste, det som kjem til slutt
besøket hos ordføraren var toppen av kransekaka
;
at laget hennar vann, var toppen på kransekaka
toppen av isfjellet
det vesle som er synleg eller som er kjent, av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent
vere i toppen
vere den beste eller blant dei beste
dei er i toppen av serien
vere på toppen
vere best
Artikkelside
velte
2
II
velta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
velta
Tyding og bruk
falle eller
rulle
(
2
II
, 1)
over ende
;
kante
(1)
,
velte
(
3
III
, 2)
Døme
kua valt i bratta
;
steinane valt kant i kant nedover lia
kome fram i stor mengd
;
strøyme
(
1
I
, 2)
,
velle
(1)
,
velte
(
3
III
, 3)
Døme
røyken velt fram
;
snøen berre valt ned
;
ei ekkel kjensle valt opp i meg
Artikkelside
styrte
styrta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
falle, rase eller strøyme nedover utan styring
Døme
flyet styrta i havet
;
elva styrta utfor stupet
;
tårnet styrta saman
få noko til å falle saman, falle nedover eller renne nedover
;
tømme, slå ut med fart
Døme
styrte
lasset i fyllinga
;
styrte
noko i avgrunnen
drikke noko raskt
Døme
styrte ned eit glas vatn
;
han styrta ein øl
flytte seg i høg fart
;
fare
(
2
II
, 3)
,
storme
(3)
Døme
han styrtar på dør
i
overført tyding
: begynne å gjere noko utan planlegging
;
kaste seg ut/inn i
Døme
styrte
seg ut i dristige spekulasjonar
i
overført tyding
: få nokon ut av balanse, ut av posisjon eller i vanry
;
felle
(
3
III
, 3)
Døme
styrte
regjeringa
;
svindlaren styrta dei alle i ulykka
kollapse eller døy
;
stupe
(3)
Døme
kua styrta på båsen
;
han gjekk til han styrta
Faste uttrykk
styrte om
falle om
styrte om på gata
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
dei gjekk seg ein tur i skogen
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
dei går til fots ned til stranda
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
vi har gått ein del på ski i påska
;
konstabelen kom gåande over torget
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
dei måtte gå ein omveg rundt huset
;
gå to steg fram
;
ho går ærend i byen
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
vende
3
III
venda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
venda
;
samanheng
med
vinde
(
2
II)
Tyding og bruk
setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp
;
snu
(
2
II
, 1)
,
dreie
(1)
Døme
plogen vender grastorva
;
vende nasen heimover
;
vende blikket nedover
;
dei vende ansikta mot kvarandre
;
vende på hovudet
ta ei anna lei
;
snu
(
2
II
, 2)
Døme
vende kursen nordover
;
vende og gå tilbake
;
det gjeld å vende i tide
peike i ei viss retning
Døme
rommet vender ut mot hagen
;
vende handflatene oppover
;
vende våpenet mot noko
;
stolane stod vende mot scena
forflytte seg
;
reise
(
3
III
, 1)
,
dra
(17)
,
kome
(
2
II
, 2)
Døme
skal vi vende heimover snart?
trekkfuglane vender sørover om hausten
få til å endre seg
;
snu til det betre
Døme
vende ei negativ utvikling
;
vende kampen til siger
sikte inn
;
rette
(
2
II
, 3)
Døme
vende merksemda mot det største problemet
;
vende tankane mot noko anna
avhende, byte bort, selje
Døme
vende noko i pengar
Faste uttrykk
snu/vri og vende på
undersøkje
eller
diskutere frå mange synsvinklar
;
saumfare
pappa skal alltid snu og vende på det eg seier
;
det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
vende nokon/noko ryggen
vise nokon eller noko frå seg
;
halde seg borte frå nokon eller noko
;
avvise, svikte
dei vende familien sin ryggen
;
ho vender partiet ryggen
vende heim
kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
eldstedottera vender heim etter sommaren
vende inn
i matlaging: blande varsamt inn
vende om
endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
båten vende om grunna dårleg vêr
;
vegen er no stengt, og bilane må vende om
forandre framgangsmåte eller meining
forsøkje å få skeptikarane til å vende om
;
prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
vende seg bort
snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
vende seg bort frå fjernsynet
;
ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
få eit meir distansert forhold til
;
trekkje seg unna
han har vendt seg bort frå familien sin
vende seg mot
gjere til ein motstandar eller fiende
;
ta kampen mot
vende seg mot sine eigne
;
eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden
;
artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
vende seg til
rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
vende tilbake
kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
det er godt å vende tilbake til heimlandet
;
etter reisa vende ho tilbake til heimbygda
;
gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
vende tilbake til kvardagen
;
eg vender ofte tilbake til forfattarskapen hennar
Artikkelside
ete
2
II
eta
verb
kløyvd infinitiv:
eta
Vis bøying
Opphav
norrønt
eta
Tyding og bruk
innta næring i form av mat, føde
eller
måltid
;
setje til livs
,
fortære
(1)
Døme
ete og drikke
;
ete med kniv og gaffel
;
dei sat og åt
;
dei et brød til frukost
;
han åt på eit eple
kunne
eller
ville ha noko som mat
;
tole
(
2
II
, 3)
,
like
(
5
V)
Døme
eg et ikkje fisk
;
ho et kjøt
;
han et berre glutenfri mat
i
overført tyding
: bruke opp
;
ta
Døme
utgiftene et fortenesta
;
dei nye rutinane åt mykje tid
i
overført tyding
:
plage
(
2
II)
,
gnage
(3)
,
ergre
Døme
det et meg at eg tapte
Faste uttrykk
ete av kunnskapstreet
lære
elevane skal ete av kunnskapstreet
ete av lasset
ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
ete for to
vere gravid
ete hatten sin
brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
ete i seg
akseptere utan å
ta til motmæle
ete i seg nederlaga
ete i seg orda sine
ta tilbake det ein har sagt
ete kirsebær med dei store
innlate seg med sine overmenn
ete nokon ut av huset
ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
ete om seg
spreie seg
;
vekse i omfang
;
utvide seg
katastrofen et om seg
;
prosjektet åt om seg
ete opp
ete alt (på tallerkenen, bordet
eller liknande
)
han åt opp maten
redusere gradvis
;
bruke opp
;
ta
dei auka prisane et opp heile lønsauken
;
laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
gjere sterkt inntrykk
;
øydeleggje
;
plage
(
2
II)
,
ergre
det dårlege samvitet et meg opp
;
sorga åt ho opp
ete seg
trengje seg
;
presse
(
2
II
, 3)
,
fortære
(2)
bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet
;
elden åt seg oppover terrenget
;
frosten et seg nedover i jorda
ete seg innpå
ta igjen eit forsprang
eller
ei leiing
konkurrenten åt seg innpå
ta over areal
byggjefeltet et seg innpå skogen
ete seg opp
leggje på seg
grisane et seg opp til slaktevekt
ete som ein fugl
ete lite
;
vere
småeten
ete som ein gris
ete på ein grådig måte
;
ete utan
bordskikk
ete som ein hest
ete mykje
ete ute
ete på restaurant
eller liknande
vi et ute kvar helg
vere til å ete opp
vere svært tiltalande
eller
tiltrekkjande
den vesle hundekvelpen var til å ete opp
Artikkelside
snobbe nedover
Tyding og bruk
på ein tilgjord måte vere
eller
te seg som folk i lågare sosiale lag enn ein sjølv
;
Sjå:
snobbe
Døme
skulde avisa for å snobbe nedover
Artikkelside
snøras
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
masse av snø som rasar
eller
har rasa nedover i terreng
;
snøskred
Artikkelside
1
2
3
…
11
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100