Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Artikkelside
Begge
Begge ordbøkene
Bokmål
Bokmålsordboka
Nynorsk
Nynorskordboka
Avansert søk
Til framsida
Nynorskordboka
tupp
1
I
substantiv
hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintal
fleirtal
ubunden form
bunden form
ubunden form
bunden form
ein
tupp
tuppen
tuppar
tuppane
Opphav
same opphav som
topp
(
2
II)
:
tyding
2
på grunn av
hanekammen
Tyding og bruk
ytste, spisse
eller
avsmalnande ende av noko (langvore)
;
spiss
(
1
I)
,
tipp
(
1
I)
som etterledd i
fingertupp
skitupp
skotupp
hane
tosk
,
narr
Faste uttrykk
på tuppane
spent
(
1
I)
(på utfallet frå ei hending)
;
vaken
(1)
,
ivrig