Nynorskordboka
narr
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein narr | narren | narrar | narrane |
| inkjekjønn | eit narr | narret | narr | narra |
Opphav
tyskTyding og bruk
- om eldre forhold: komisk utkledd person som skal more folk
- som etterledd i ord som
- hoffnarr
- person som andre ler av
Døme
- ein innbilsk narr
- spøk, ap (2
- som etterledd i ord som
- aprilsnarr
Faste uttrykk
- gjere narr avape med, spotte (nokon)
- gjere nokon til narrgjere nokon til latter;
drive gjøn med nokon - halde nokon for narrlure nokon