Bokmålsordboka
vippe 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vippe | vipper | vippa | har vippa | vipp! |
| vippet | har vippet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vippa + substantiv | vippa + substantiv | den/det vippa + substantiv | vippa + substantiv | vippende |
| vippet + substantiv | vippet + substantiv | den/det vippede + substantiv | vippede + substantiv | |
| den/det vippete + substantiv | vippete + substantiv | |||
Opphav
trolig lydord, beslektet med vibrereBetydning og bruk
- svinge (bevege seg) opp og ned (fram og tilbake)
Eksempel
- linerla vippet med stjerten;
- sitte og vippe på stolen;
- bilen vippet rundt i svingen;
- det (står og) vipper mellom borgerlig og sosialistisk flertall;
- det vipper – lyset blunker på grunn av for høyt strømforbruk
- få til å miste balansen og falle;bevege opp og ned;raskt føre, kaste
Eksempel
- vippe en over ende;
- vippe ballen over målmannen og i mål
- lek:
- vippe pinne;
- ingen greier å vippe henne av pinnen