Artikkelside

Bokmålsordboka

bikke

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å bikke	bikker	bikka	har bikka	bikk!
		bikket	har bikket
		bikket	har bikket

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
bikka + substantiv	bikka + substantiv	den/det bikka + substantiv	bikka + substantiv	bikkende
bikket + substantiv	bikket + substantiv	den/det bikkede + substantiv	bikkede + substantiv
bikket + substantiv	bikket + substantiv	den/det bikkete + substantiv	bikkete + substantiv

Opphav

norrønt bikkja ‘få til å falle, velte’

Betydning og bruk

få til å vippe;
velte over på siden
Eksempel
- bikke en stein på plass med et spett
tippe (3, 2), velte (2, 1), vippe (3, 1)
Eksempel
- bilen bikket over ende
passere
Eksempel
- de har bikket 50 millioner i omsetning;
- han har bikket 80 år

Faste uttrykk

bikke over i
endre seg til
typetegningen bikker over i parodien
bikke over
bli for mye
det kan bikke over for alle