Bokmålsordboka
velte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å velte | velter | velta | har velta | velt! |
| veltet | har veltet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| velta + substantiv | velta + substantiv | den/det velta + substantiv | velta + substantiv | veltende |
| veltet + substantiv | veltet + substantiv | den/det veltede + substantiv | veltede + substantiv | |
| den/det veltete + substantiv | veltete + substantiv | |||
Opphav
norrønt veltaBetydning og bruk
- falle eller rulle over ende;
Eksempel
- traktoren veltet i skråningen;
- steinene veltet nedover fjellsiden;
- bølgene kom veltende inn mot land
- komme fram i stor mengde;
Eksempel
- røyken veltet fram;
- snøen bare veltet ned;
- en vond følelse veltet over meg;
- sorgen veltet opp i ham;
- stanken veltet ut i rommet
- få til å rulle over ende;
Eksempel
- velte stein ut av åkeren;
- grisen veltet seg i gjørma;
- være nær ved å velte et glass;
- stolen lå veltet;
- han veltet seg over på siden
- skyve over på
Eksempel
- finne noen å velte skylden på;
- velte ansvaret over på noen andre
- få til å mislykkes;
Eksempel
- velte en regjering;
- det dårlige været veltet alle planene for morgendagen
Faste uttrykk
- velte seg ibesitte eller benytte rikelig av
- velte seg i penger og rikdom;
- på cruiset kan en velte seg i luksus