Nynorskordboka
kante
kanta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kantaå kante | kantar | kanta | har kanta | kant!kanta!kante! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kanta + substantiv | kanta + substantiv | den/det kanta + substantiv | kanta + substantiv | kantande |
Opphav
av kant (1Tyding og bruk
- velte, ramle i koll;
- setje kant på
Døme
- kåpa var kanta med skinn
- danne kant rundt