Artikkelside

Nynorskordboka

storme

storma

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å stormaå stormestormarstormahar stormastorm!storma!storme!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
storma + substantivstorma + substantivden/det storma + substantivstorma + substantivstormande

Opphav

av storm

Tyding og bruk

  1. blåse sterkt
    Døme
    • det regna og storma
    • i presens partisipp:
      • stormande vêr
    • i presens partisipp: ofseleg, kjenslefylt
      • stormande kjærleik;
      • gjere stormande kur til nokon;
      • stormande jubel;
      • gjere stormande lykke
  2. Døme
    • alle mann storma fram, ut
    • ta med storm(åtak)
      • storme stillingane til fienden;
      • politiet storma det okkuperte huset;
      • publikum storma sperringane
      • kome stormande