Nynorskordboka
rette 2
retta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rettaå rette | rettarretter | rette | har rett | rett! |
| rettar | retta | har retta | rett!retta!rette! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rett + substantiv | rett + substantiv | den/det rette + substantiv | rette + substantiv | rettande |
| retta + substantiv | retta + substantiv | den/det retta + substantiv | retta + substantiv | |
Opphav
norrønt rétta; av rett (3Tyding og bruk
- gjere rett (3, 1), bein;strekkje ut
Døme
- rette (ut) ein veg;
- rette ryggen
- refleksivt:
- rette seg opp;
- rette ut, opp
Døme
- rette fram, opp handa;
- ho retta meg boka;
- rette ein revolver mot ein
- ordne, setje på plass
Døme
- rette på slipset