Bokmålsordboka
stupe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stupe | stuper | stupte | har stupt | stup! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stupt + substantiv | stupt + substantiv | den/det stupte + substantiv | stupte + substantiv | stupende |
Opphav
norrønt stúpa ‘stå i været’Betydning og bruk
- kaste, styrte (seg)
Eksempel
- kaste klærne og stupe (seg) i sjøen;
- stupe fra timeteren;
- stupe kråke;
- hauken stuper (seg) rett ned på byttet;
- jagerflyene stupte ned fra 5000 meters høyde
- falle framover
Eksempel
- stupe så lang en er
- falle om, segne
- drive på til en stuper
- falle, synke bratt
Eksempel
- fjellet stupte rett i sjøen
Faste uttrykk
- stupe utivåge å begynne med
- vil en bli musiker, må ikke være redd for å stupe uti det