Nynorskordboka
felle 3
fella
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fellaå felle | feller | felte | har felt | fell! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| felt + substantiv | felt + substantiv | den/det felte + substantiv | felte + substantiv | fellande |
Opphav
norrønt fellaTyding og bruk
- få til å falle;leggje ned
Døme
- felle tømmer;
- spelaren vart felt i skåringsposisjon
- drepe
Døme
- felle ein elg
- få til å gje seg;
Døme
- felle regjeringa
- i jus: prove eller gjere skuldig
Døme
- fingeravtrykka felte han
Døme
- felle ein dom
- minske (masketalet i) strikketøy, til dømes med å strikke to og to masker saman
Døme
- felle fire masker på kvar pinne;
- byrje å felle til halsopninga
Faste uttrykk
- felle avavslutte eit strikketøy
- felle utskilje ut
- i drikkevatnet kan det fellast ut sølvklorid